Drømmepåske!

Tidenes påske sies det, og vi er hjertens enig! Kort oppsummert har påsken bestått av akkurat det påsken skal inneholde: hytte, sol, appelsiner, ski, pulk, gnagsår, kuldekrem godt blandet med solkrem, fregner, mye mat, god drikke, glade barn og slitne voksne;)

Vår første lange hyttetur med to barn gikk akkurat så fint som vi hadde forventet. Vi jukset litt på vei opp til hytta og fikk litt scooterhjelp, men ned igjen stod vi på ski, far med pulken full av bagasje, og mor med ett barn på ryggen og ett på ski. Det er bratte bakker ned, så hjelm ble brukt for sikkerhets skyld.

Vi er unektelig aller mest glad i brede ski, pudder, og kjøring som krever skredutstyr. Men påske for oss betyr hytte (helst uten vann og strøm), litt smalere ski, og fler oppoverbakker enn vi ellers ville oppsøkt. Med to små har toppturene blitt litt amputert, og vi setter, overraskende nok, pris på noe vi tidligere har omtalt i mindre positive ordelag: preparerte løyper. Små skidiser kommer langt i ferdige spor, og det er unektelig ganske behagelig å la seg føre frem der preppemaskinen har gjort jobben. Dog: toppturgenet i oss er ikke helt neglisjert, og vi bytter gjerne ut joggeplanker med fjellski og 75mm bindinger, sånn for kosens skyld;) Og, når man har selveste Cecilie Skog på skia, gir det litt ekstra piff når man sleper pulk i bratte bakker. Ikke minst når man kjenner på gnagsårene som blir bittelitt værre for hver dag, hjelper det godt på å sitere Frk Skog: gnagsårene er bare kjipe den første timen, når de har blitt varmet opp kjenner man de ikke så mye lenger. Klok dame det der!

Dene påsken har vi satt ekstra stor pris på. At vi skulle ha med oss en stor og en liten turbo på hyttetur denne påsken, var ikke gitt da vi for snart ett år siden satt på nyfødt intensiv med en veldig dårlig lillesøster. Mange tanker om livet som ventet svirret rundt, og vi visste ikke om vi fikk med oss en frisk eller ikke helt frisk baby hjem. Det har vært noen ekstra svinger på veien, men vi har hele tiden vært fast bestemt på å leve som før, og fortsette å dra på tur. At vi nå har vært en uke på fjellet, ute hele dagen, og kost oss slik som i gamle dager, forteller oss det vi innerst inne aldri har tvilt på: alt går!

Vi sier som Jarle Andhøy og Tangerudgjengen: alle kan!