lørdag 17. november 2012

Skiglede! Tips og triks til barn og skiglede

Vi er vintermennesker og skikjørere.

Når september kommer kjenner vi det kribler i bena, i oktober går vi rundt og snuser etter lukten av snø, og i november sjekker vi skisentrenes hjemmesider flere ganger om dagen for nyheter om snømengde og minusgrader. Helt til dagen er der, selve Dagen! Dagen da skisentrene varsler om åpningsdato, og sesongstart. Den dagen er større enn julaften, minst!

Barna våre har åpenbart arvet et ivrig ski-gen, til vår store glede. Storesøster begynner og mase så snart sandalene er pakket ned; om det ikke blir vinter snart, og ikke minst om når vi skal stå på ski. Nå står støvlene i stua (!) og vi er klar for sesongåpning, forhåpentligvis om en liten uke.

Mange lurer på når man skal introdusere barn for ski, og hvilket utstyr man skal velge. Vi har på ingen måte noen fasit her, men har funnet ut hva som fungerer for oss. Her får jentene ski på bena så snart de kan gå, og vil selv. Storesøster fikk alpinski og langrennsski til navnedagen, det skal ikke stå på det. Yngstemann på 7 måneder er et stykke unna og gå, mens storesøster gikk da hun var 9 måneder. Hun viste interesse, og fikk ski på da hun var litt over ett år. Med lånte "tøyseski" i plast med integrerte bindinger for vanlige sko, forserte hun 5 meter på flat mark, og stod mellom bena våre i barnebakken. At båndet opp bakken var det artigste var helt ok for oss, vi koste oss i snøen, og poden fikk prøve ski sånn som mamma og pappa har.

Med ski på bena for første gang 1 år gammel.

Når skal barnet få ski?
Når barnet er klart for det, eller dere har lyst å innføre ski, er det ikke noe i veien for å la det prøve seg. Dere ser fort om det var for tidlig, og om det viser seg at dere har vært vel ivrige: legg bort skiene en stund og prøv igjen senere. Noen barn er født klare, andre viser liten interesse før de er 5-6 år, helt greit, her er ingen fasit foruten glede. Viser barnet at de synes det er gøy er det bare å kjøre på, om ikke: vent, det kommer nok. Å tvinge på noen en interesse er sjelden svaret, så om man ønsker seg glade barn på ski er det lureste å følge barnas tempo.

Om man skal begynne med alpint eller langrenn er det mange meninger om, sannsynligvis like mange som foreldre som har introdusert barn for ski. Vi kjørte et parallelløp, langrennsski i hagen hjemme og på bortoverskitur og alpinski i alpinbakken. For oss og eldste turbo funket det supert. Vi opplevde ingen forvirring over teknikk, og vår teori er at det faller seg veldig naturlig å skli på skiene bortover og å stå nedover, så det løser seg fint med to teknikker på en gang.

Det viktigste er å se an sitt barn, er det spennende nok å tusle bortover kan man vente med alpinski, strever barnet på langrenn men mestrer alpint kan man godt vente med førstnevnte. La barna være fasiten, og la de vise vei. Man finner som regel en god løsning ved å se på hva barnet mestrer og liker selv.


Støvler
Utfordringen for oss var at det er vanskelig å finne små nok sko(!). Langrennsstøvler starter på str 25, de minste alpinstøvlene vi fant var mdp 14 (tilsvarer ca str 24-25). Men med såler, tykke sokker og litt velvilje gikk det med litt for store sko og. Den økonomiske gevinsten må man bare ta som en bonus, skidisen vår skal nå i gang med sin tredje sesong med samme sko, så man kan si vi har fått valuta for skopengene.

Dog: for store alpinstøvler er ikke bare uproblematisk, ved et fall med for store støvler kan man risikere brudd som følge av at foten beveger seg i støvelen, og at støvelen dermed "rykker" i foten slik at den brekker i leggen der støvelen stopper. Så til større barn (og voksne) med mer fart, tyngde og som står i brattere bakker alene, bør man kjøpe støvler som passer den sesongen de skal brukes. Så kan man heller kjøpe og selge brukt før og etter hver sesong. Alpinstøvler til større barn skal være akkurat passe, ikke til å vokse i. Vi har hatt god erfaring med Nordica Nordy. De er myke rundt leggen, slik at de gir litt mer etter ved fall enn en stiv støvel.






Skilengde
Skilengde er et tilbakevendene tema. Som hovedregel sier man at langrennsski til barn under 5 år skal være like lange som barnet, og heller kortere enn lengre. Barnet skal ikke vokse "inn" i skiene, for lange ski er vanskelige å håndtere, og det gjør ingen ting om skiene er litt korte. Alpinski kan gjerne være kortere enn barnet. Kortere ski er lettere å håndtere enn lengre. De største produsentene produserer ski ned til 90 cm lange, alpinski får man ned i 70 cm. 

Integrerte vs vanlige bindinger
Mange synes integrerte bindinger, såkalte "step-in" bindinger der man bruker vanlige sko er greie på de første skiene. Vi har valgt å kjøpe skikkelige skisko og bindinger til ungene. Step in bindinger kan være småplundrete å stramme, løse, og viser seg ofte å gå opp i tide/utide, det igjen kan være med på å ødelegge skiopplevelsen for barna. Vi ville heller aldri brukt slike bindinger selv, så hvorfor skal barna måtte det? I tillegg ser vi at barn ofte tar skiteknikken fort, slik at de etter få ganger mestrer skiene godt, og ikke får like god nytte av skiene med step-in bindinger. Kjøper man godt fôrede skisko kan barna fint leke ute med disse når det ikke går på ski. Alfa Hot Kid er en varm og solid støvel, som holder små føtter varme godt nede på minussiden av gradestokken.

Staver eller ikke staver?
Her er det også delte meninger, men de fleste begynner uten. De første gangene er det greit å kun ha skiene å tenke på, etterhvert som barnet mestrer skiene kan man fint innføre staver. Hos oss ble staver til langrennsski innført da frøkenen lurte på hvorfor hun ikke hadde staver når vi hadde, og det gikk fint å stokke både ski og staver fra første stund. På alpinski venter vi med staver litt til.

Smørefrie eller smøre selv?
Om man skal kjøpe smørefrie ski eller smøre selv er litt smak og behag, men vi anbefaler å kjøpe smørbare ski dersom man allikevel har smørbare ski til de voksne. Det tar ikke lang tid å smøre et par barneski, og med mulighet til å smøre kan man tilpasse til alle forhold.

Godt feste med smøreski


Beskyttelsesutstyr og sikkerhet på alpinski
Hjelm må man ha, punktum. Barn under 7 år står gratis i norske skianlegg når de bruker hjelm, og det burde være en selvfølge for alle at hjelmen er på. Også for voksne! Argumentet med at "jeg står så rolig jeg" er det største lass tøys vi noen gang hører. Det spiller liten rolle at man "aldri faller" selv, om det kommer en og dundrer inn i deg bakfra, så enkelt er det bare. Ulykker skjer i alpinbakker, det kommer man ikke utenom, men man kan begrense et evt skadeomfang dramatisk ved enkle midler: hjelm og ryggplate. Når barna blir så gode at de står i større bakker der voksne kommer i stor fart, er det lurt og også investere i en ryggplate som kan beskytte ved evt sammenstøt.

Hjelm til de aller minste er ikke like lett å få tak i, men med litt innsats fant vi hjelm i str 48 fra Mango Helmets, disse føres av blant annet MX Sport. Vær obs på at store luer reduserer effekten av hjelmen. Voksne har som regel ikke behov for lue under hjelmen, barn klarer seg med en ullbuff eller hellelue i ull, hjelmen isolerer godt.

En sele kan også være lurt, selv om barnet har gode skiferdigheter. Små barn har begrensede evner til å konsentrere seg om flere ting på en gang, og å se seg for er ikke alltid øverst på prioriteringslisten. Når vi står i støre bakker har storesøster på seg sele, slik at vi kan stoppe henne om vi ser det nødvendig. Selv om hun kan bremse stoler vi ikke på at hun vil kunne bremse fort nok i en situasjon der det kreves. Skisele får man i de fleste større sportsbutikker.

Vår skiturbo står også med refleksvest, det kan være dårlig sikt og en refleksvest sørger for at de små er ekstra synlige. Så for sikkerhets skyld smetter vi helst på en vest når vi er i alpinbakken.

I alpinbakken er det enkle kjøreregler, Skivettreglene, og disse er det lurt å snakke med barna om fra de begynner å stå på ski, på samme måte som man snakker med barn om trafikkregler. Allikevel kan man ikke forvente at et barn på tre år er seg ansvaret bevisst, og dermed er det foreldrene som må sørge for at barnet ferdes trygt i bakken, både for seg selv og andre.

Sele, hjelm og refleksvest. Vi tuller ikke med sikkerheten;)


Skiglede
Det aller aller viktigste når det kommer til barn og ski er glede; skiglede, glede over å være ute, glede over å gjøre noen sammen som famile, glede over å få til og mestre noe. La barna bestemme tempoet, velge rute, eller hvor lenge dere skal stå. En tur på langrennsski for oss kan være 500 meter, 5 kilometer, eller enda lengre ved hjelp av pulk. Får barnet bestemme selv hvor mye det skal gå/sitte i pulk er vår erfaring at de går lenger enn om vi bestemmer hvor langt de skal gå. Vi tar tiden til hjelp og koser oss ute! I alpinbakken har vi hatt dager der hun har stått i 5 timer, andre dager har hun stått én tur, og akt resten. Helt ok for oss, så lenge hun er glad er vi glade! Senk lista, og stol på at deres skiglede smitter over på barna.

Vi har latt eldstemann legge føringene selv, sesongen hun fylte tre år var hun klar for større utfordringer og var med både i t-krok og stolheis. I t-kroken står hun mellom bena våre og lener seg på oss, i stolheis sitter hun på fanget. Spesielt i stolheis er det viktig å ikke være overivrig, det er langt ned, barnet må være trygt og sitte i ro hele heisturen. Tenk også på hva som vil skje ved en evt heisstans. Vil barnet klare å holde seg rolig over tid dersom en må vente på at heisen kommer i gang? Er det godt nok kledd til å sitte i ro i en heis som ofte er vindutsatt over tid? Hva skjer om man evt må evakueres ved å fire seg ned? Heldigvis er det sjelden dette skjer, men det kan være lurt å tenke gjennom et evt slikt scenario på forhånd, og å snakke med barnet om hva som skjer hvis heisen stopper. Om du selv ikke er trygg på å ta med barnet i større heiser, om du tror barnet ikke er klar, eller er redd barnet vil sitte urolig i stolheisen er det ikke å anbefale, da er det bedre å vente med de større bakkene.

På pappas fang i enseteren på Voss
Klar for en tur til!
























Vårt tips til en super skidag er å ta med mat, drikke, varme klær, akebrett, bøtte og spade, og rigge seg til ved barnebakken. Da har man en fin base (som regel nærme toalett/varmestue), og voksne og barn kan boltre seg fritt. Ofte arrangeres uhøytidelige barnerenn i helgene, og de fleste skianlegg har maskoter som underholder og drar i gang aktiviteter, genialt synes vi voksne! Vi reiser ofte sammen med venner med barn. Minst en voksen er alltid med barna, mens de andre står på ski. Større barn blir med de voksne i de store bakkene, de yngste suller rundt i barnebakken. De voksne bytter litt på så alle får stått på ski og lekt med barna. En super løsning! Enkelte skianlegg tilbyr også barnepass et par timer. Da kan barna kose seg med lek inne, mens mammaer og pappaer kan fylle på med litt skitid sammen, det skal ikke undervurderes;)

Med barnevakt i bakken er mamma og pappa klar for en voksentur på ski


Våre råd til skiglede for hele familien -kort oppsummert
  • Heller for korte enn for lange ski
  • Skistøvler og bindinger fremfor "step in" bindinger
  • Kjøp gjerne ski brukt på finn.no, eller på bruktsalg. Mange idrettslag arrangerer bruktskisalg om høsten der man kan selge og kjøpe skiutstyr
  • Staver etterhvert
  • Hjelm, ryggskinne og evt sele i alpinbakken
  • Ikke for store alpinstøvler til større barn
  • Lave forventninger til lengde og mengde
  • Start gjerne med alpint og langrenn samtidig
  • La barna legge føringene, kos dere på deres premisser
  • Ikke undervurder effekten og motivasjonen i en pakke rosiner
  • Stol på at deres skiglede smitter over på barna
God skitur!