mandag 19. august 2013

Utenetter

Ingen ting er som en utenatt! Å våkne, stå opp, og allerede være ute på tur. Det er noe av det aller fineste som fins.

Vi må innrømme at vi har vært litt sløve på utenetter etter at vi fikk barn, et ikke helt ukjent fenomen kanskje, men nå er det nok tull, og på høy tid de to små får noen utenetter i kroppen. Eldste turbo har et lite forbilde i herligste Dina (6 år), som med sine godt over 100 utenetter har satt standarden. (Dina og mammaen på tur kan du følge på bloggen Utejenter)

Teltdebuten for turboene ble lagt til et friluftsområde en liten time hjemmefra. Med på lasset hadde vi gode venner, både små og store. Barna var i alderen 11 måneder til 4 år.

Med en halvvegs plan, og en ide om hvor det var fint å campe satte vi snutene mot havgapet. Og etter bittelitt leting fant vi en teltplass, som var så fin at den ble kommentert av forbigående: -ikke visste vi at det gikk an å slå opp telt der, så flott! Fra stien så det ikke ut som det ville bli plass til så mye som et liggeunderlag, men da vi tittet nærmere fant vi altså en perfekt plass til ett stort, ett passe, og et bittelite telt. Med en fjellhylle som super le bak oss, og havet foran oss kunne vi ikke funnet bedre plass.

Fem voksne, seks barn, og ekstrem positivitet medførte overraskende kjapt teltoppsett, etterfulgt av lett kaotisk middag, leggeseanse som trakk ut, leeeeenge (men hva gjør vel det, vi var jo på tur), og et par timer med seks sovende barn -samtidig(!) og voksentid. Våre små timer helt uten våkne barn gikk med til særdeles viktige sysler: buldring og nattmat.

Matlaging i det fri, ikke noe som slår det!

Kaosmiddag, og det aller minste teltet i verden -omtrent:)


Trebarnsfamilien vant konkurransen om største telt, uten tvil!

Alle barna sover, inkludert den bittelille i magen til fletteguri, og de voksne nyter nattmat og klatremoro. Tid vel anvendt!
Rundt midnatt sullet de voksne seg ned i soveposene, og ca en time senere våknet første barn, og så gikk det i grunn slag i slag. Dagen startet rundt halv fem, og alle var enige om at det var en fin morgen -vi våknet jo ute!

Helt grei utsikt å våkne opp til

Jeg er våken!!


Snart er mor våken også, kaffe må til..

Hjem i klassisk stil: pakkeselet er ikke fullt før det velter -gammelt turord;)


Alt i alt en bra teltdebut for seks små troll!

Og de som var aller stoltest var tvillingfamilien som fikk testet ut de to små på straks ett år i telt. Det gikk så bra at de fortsatte og telte utover sommeren, dog glemte de ved en anledning teltstengene og måtte kjøpe nytt i all hast, men pytt -kan´ke huske alt heller vel;)

Våre utpåteltturforførstegang-tips:

  • Finn et sted ikke så langt hjemmefra, det viktigste er å få testet de små i telt, ikke hvor langt man må dra for å komme dit
  • Sjekk at det er lov å telte der dere tenker dere
  • Husk alle deler til teltet, sjekk gjennom på forhånd at alt er med, også teltstenger;)
  • Husk at det kan bli kjølig om natten. Gode soveposer, ullundertøy og lammeskinn er lurt å ha med
  • Ta med toalettpapir og poser til bleier/papir/våtservietter
  • Ikke regn med så voldsomt mye søvn, kanskje sover de små som steiner, hele natten, og halve morgenen, eller kanskje ikke. Men hei, man får mye ut av dagen når den starter 04.30
  • Ta med mye kaffe (se pkt over)
  • Senk forventningene, gled dere over å gjøre noe nytt, og kos dere
  • Bare gjør det:)

God utenatt!








tirsdag 13. august 2013

Sikkerheten kommer alltid først! Også på vei til tur...

Sikkerhet er viktig, også når man driver med aktiviteter som er litt utenfor "comfortsonen". Vi står aldri på ski uten hjelm, sykler aldri uten hjelm og beskyttelse på kroppen, padler aldri uten redningsvest, klatrer aldri i utrygge vegger, er alltid nøye med å sjekke seler og tau, har alltid hjelm på i utevegg. Vi har alltid med sender/mottaker på ski, og SPOT tracker når vi er på tur i fjellet. Dette gjelder både store og små, og mantraet som råder er: jau, hjelm må du ha!

Også på veg til ulike aktiviterer er vi opptatt av sikkerhet. Og om denne etappen foregår i bil, sitter barna bakovervendt, uansett. Denne regelen er så godt som ufravikelig, og vi har tatt med oss seter både hit og dit, fordi vi vet det ikke finnes seter der vi skal. Med prampack kan setene fraktes trygt, også på fly, og barna sikres på sikreste måte når vi når målet.


Hjem fra fjellet, to tinderanglere trygt plassert i hvert sitt BeSafe iZi combi/x3


Hvorfor bakovervendt? 

Sammenlignet med å sitte usikret i en frontkollisjon, vil et forovervendt bilsete redusere risikoen for skader med 50-60%, et bakovervendt sete derimot har en skadereduserende effekt på 90-95%. Da er det soleklart for oss at vi velger å sikre barna bakovervendt så lenge som mulig. http://www.tryggtrafikk.no/Forovervendt+eller+bakovervendt.9UFRLK2l.ips

Når man vet at bakovervendt sikring kan utgjøre stor forskjell kontra forovervendt, og fagpersonell sier de ikke forstår hvordan foreldre kan ta sjansen på å sikre barna forovervendt (overlege Tor Einar Calisch, ved Barneintensivavdelingen på Oslo universitetssykehus Ullevål), velger vi å tro at vi har valgt det beste. Og det skal mye til for at vi snur barna før de er langt over 4 år. 

Trygg Trafikk anbefaler at barna sitter bakovervendt til de er over 4 år. Eldste turbo på 4,5 er under 15 kg, og sitter fortsatt finfint bakovervendt. Lillesøster har ennå mange år igjen før hun blir snudd i bilen.

Fornøyd frøken med nytt sete, og god sikt. God margin før hun vokser ut av dette!  Smokken henger fra taket i en nøkkelsnor, lett å få tak i og faller ikke på gulvet.


Isofix eller ikke?

Med isofix i bilen har vi til nå kjøpt isofix seter. Bakovervendt er disse godkjent kun til 18 kg, så dersom man har små som er litt nærmere gjennomsnittet en våre to fliser, kan det være verdt å se på seter som går opp til 25 kg, selv om disse festes med bilens belter. Vi innbilte oss lenge at dette var veldig upraktisk, men etter å ha testet et sete uten isofix, så vi at det i grunn ikke var så komplisert som vi trodde. Med gode løsninger, og riktig montering kan seter stå fjellstøtt, også uten isofix. Ikke minst er fordelen at disse setene er mye lettere, slik at det kan lønne seg om man skal flytte det mellom flere biler på fast basis.

Valg av sete?

Its a jungel out there...
Og begynner man å lese tester i tillegg (og der gjør man jo), er forvirringen komplett. For plutselig står man der, og ser at de bakovervendte setene får dårligere score, samtidig som de anbefales av Trygg Trafikk. Hvor er logikken?

Noe av forklaringen ligger i at disse ofte er kombinasjonsseter, som kan monteres både forover og bakovervendt, og det trekker ned pga fare for feilmontering. Videre er det i Europa andre holdninger enn i Skandinavia, slik at de forovervendte får bedre score der. Til tross for at bakovervendte gjør det meget bra på kollisjonstesten. Bakovervendte ofte noe større, og litt dyrere, det trekkes de også for. Men sikkerhetsmessig får de altså meget bra score, og det er det vi velger å fokusere på: tryggest! http://www.tryggtrafikk.no/Urolige+foreldre+etter+barnesetetest.b7C_wBLY4l.ips

Men hva? Og hvordan velge?
Når vi har valgt sete, har vi fokusert på hvordan setene har gjort det i kollisjonstester bakovervendt, og så sett nærmere på de beste av disse. For vår del har valget dermed stått mellom BeSafe og Britax. Etter å ha sett setene i bilen, og latt jentene prøvesitte, har vi begge gangene vi skulle kjøpe større sete endt opp med BeSafe iZi combi med isofix. Vi synes de gir god støtte, også når de er små, at de er romslige nok til større barn, liggestillingen kan justeres, og de er enkle og montere. Og ikke minst: de passer i  bilen vår!

Tre slitne troll på veg hjem fra telttur, i trygge, gode seter fra BeSafe. Og hurra for stor bil som lett har plass til tre bakovervendte seter i baksetet!

Krøllete ben?

Dette er mange bekymret for. At barna må sitte med bøyde ben i et bakovervendt sete. Og ja, det må de, men det gjør jo vi som sitter foran også. Jeg har ennå til gode å se noen sitte med bena rett ut i bilen. I tillegg er barn mykere i leddene enn oss, de blir ikke "stive" på samme måte, og sitter stort sett ellers også på knærne eller med bøyde ben. Så det er som regel liten grunn til å bekymre seg for det. Jeg spurte storeturbo om dette en gang, om hun synes hun hadde god plass til bena: -du ser jo det mamma, det er masse luft rundt her! Hun skjønte rett og slett ikke hvorfor jeg spurte. Det tar jeg som et tegn på at hun ikke synes det er nevneverdig vanskelig å "krølle" bena litt;)

God benplass, og ingen "krøller" ;)

















 

 

 

 

 

 

 


For mer info om sikring av barn i bil, gode tips og råd, ta en titt på bloggen "Sikring av barn i bil"

 

 

BeSafe testfamilier

I våres fikk vi et nyhetsbrev fra BeSafe, der man kunne melde seg på som testfamilie av deres nye PLUSgodkjente BeSafe iZi Plus. Ti familier skulle trekkes ut, og hver skulle de få teste setet. Bilsetenerder som vi er, sendte vi inn et skjema, og glemte det hele litt. Og så fikk vi plutselig en mail: dere er trukket ut! Så vips, kom et flunkende nytt sete i posten, akkurat i passe tid, da storeturbos sete begynte å bli godt slitt etter snart fire års bruk. Og vi er knallfornøyd med BeSafe, nok en gang:)

BeSafe iZi Plus er er et rent bakovervendt sete, godkjent fra 0-25 kg, og monteres dermed uten isofix. Vi var litt spente på akkurat det, vi er som sagt veldig glad i isofixen vår, men det er superenkelt å montere! Og ikke minst er det veldig lett, slik at det er godt egnet når turbo skal på tur med barnehagen, og vi må montere setet i minibussene til barnehagen.

Nytt sete i posten! Storeturbo hjelper ivrig til, alt må sjekkes nøye, sikkerhet er viktig må vite:)

Og: tadaaa: jeg klarer å spenne meg fast selv jo!






















Nå har vi testet setet siden juli, og er veldig godt fornøyd! Det er romslig, men samtidig gir det god støtte til lillesøster om hun skal sitte i setet. Det er enkelt å justere selene opp og ned, slik at det er lett å veksle mellom barna. Det tar ikke mer plass enn andre bakovervendte seter, er lett å montere, og passer lange barn. Ryggen er såpass lang at det fint går å ha et barn på over 120 i setet.

Vi har testet setet på to langturer, og dommen er klar fra eldstemann: det er kjempedeilig å sitte i!
Og er barna fornøyd, så er vi voksne fornøyd også;)
Les mer om de andre familienes erfaringer: http://www.besafe.no/Test-av-bilbarnestolen-iZi-Plus



Hva er viktig for dere ved valg av sete?





Sist, men ikke minst: God, trygg, biltur:)

torsdag 1. august 2013

Ekstremsommer!

Nei, det skal ikke handle om været, men om ekstreme barn -eller Ekstremsportveko for barn, om du vil. I år som i fjor arrangerte Borna sitt Turlag på Voss aktivitetsdag for barn under Ekstremsportveko. Barna får prøve seg med sykkel i hinderløype, i elvekajakk og kano, på slakk line, og i klatreveggen.  Med andre ord: de får prøve seg på det vi foreldre driver med, helt på sine egne premisser.

Eldsteturbo gledet seg stort, både til å besøke venninden sin på Voss og til å være med på veko igjen. Vi gamle gledet oss vi også, både til å snuse inn Vossalufta som vi savner veldig, og til å kose oss med god stemning og fine venner. Litt uvant å reise uten sykler til de voksne, men veko ble i år viet de små -vi tar igjen senere!

Dagens oppfordring lyder: ta med de minste, de er tøffere enn du tror;)

Viktig med dyttehjelp i sykkelløypa for å få skikkelig bra fart:)

To småsøstre som gleder seg til de blir store nok!

Hvordan lære barna å elvepadle?
1. finn en åre


2. Finn en kajakk


3. Putt ungen i kajakken, fest i et tau, og skubb både farkost og avkom ut på vannet


Tadaaa: Elvepadlende barn:)


Og en mor som så sitt snitt til å teste noe hun ikke hadde gjort før. Vi sa som Pippi: det klarer du sikkert! Så skubbet vi hun også utpå.. Hun kom tilbake igjen, like blid, så det gikk riktig så fint;)

Kanomoro!




To som liker seg i klatreveggen! 

Barn tar klatring veldig naturlig, og det er noe hele familien kan gjøre sammen. De fleste steder finnes det en klatrehall/innevegg som tilbyr klatring for familier. Dersom man vil sikre selv inne i klatrehall må man ha brattkort, det fås gjennom kurs, og en prøve. En super investering for mange timer moro i veggen. (At man får 15% rabatt på på sportsnett.no og 25% rabatt på egenkomponert klatrepakke er heller ingen ulempe;) )



 

Lilleturbo prøver seg på linen, kan de store kan de små:)



God snart helg!
Kom dere ut ...og opp:)

Vil du lese og se mer om aktivitetsdagen? Slik sikrer de fremtiden for veko, Ekstremsportveko for de store og de små

mandag 8. juli 2013

The Real Ironman

Jeg vil gjøre alt for barna mine, absolutt alt! Det tror jeg alle vil. Vel, noen drar den litt lenger enn andre, og på en litt uventet måte. For aldri har jeg tenkt at å gjøre alt for barna mine vil innebære å løpe maraton, delta i triathlon, eller fullføre Iron Man. Seks ganger! For Dick Hoyt innebærer å gjøre alt for sønnen sin, nettopp dette.

Det startet med at Rick spurte faren om han ville bli med på et veldedighetsløp til støtte for en handicappet idrettsutøver. Dick sa ja, og siden har de løpt.

Team Hoyt er mine helter. De lar seg ikke stoppe, de jobber sammen for å nå målene sine, de støtter hverandre. Og enda viktigere: Rick får delta, på linje med andre. Han får delta i samfunnet, i kulturlivet. Og det er så viktig!

Innerst inne håper jeg lilleturbo ikke foreslår at vi skal gjennomføre Iron Man, men om det er det hun vil? Vel, da gjør vi vel det da. Alt går!



 


"Dad, when I´m running, it feels like my disability disappears" - Rick Hoyt                                        






         

torsdag 4. juli 2013

Ut på tur med litt attåt

Spesielle behov? Null problem!

Små turboer trives, som de større turboene, godt ute. Spesielle behov eller ikke -det er godt å være liten på tur. Lilleturboen vår er født med litt ekstra utfordringer. Det aller tydeligste når vi er på tur, er at hun ikke spiser selv. Det vil si, hun spiser litt, men bare litt, og ikke på langt nær nok til å leve av, så det meste får hun i en knapp på magen.

Å få et barn med litt ekstra utfordinger er ikke nødvendigvis noen stor krise, for oss har det aldri vært noen stor "greie" eller sorg at minstemann ikke er helt som alle andre. (Hvem er vel det når alt kommer til alt?). Jeg satt på nyfødt intensiv, med en veldig syk baby, med sonde i nesen, veneflon med gud-vet-hva i armen, overvåkning, c-pap (pustehjelp), brukket krageben etter en tøff start, dårlig oksygenmetning og flere pustestopp. Alle rundt oss uttrykte at dette var nok veldig tøft for oss, at vi ikke måtte være redd for å si det var vanskelig, at det var så utrolig at vi var så positive. Jeg husker jeg tenkte at -hei, dette er ikke så ille! Det kunne vært verre, hun lever jo, og det skal hun fortsette å gjøre. Den eneste lille negative tanken som slo meg var -tenk om hun ikke kan være med på tur? Hva om vi må ha avlastning slik at vi andre kan dra på tur. Hva om turlivet blir en del av familielivet som hun ikke får ta del i? Der og da bestemte jeg meg for at vårt lille motto gjelder også henne: Alt går!

Og, det gjør jo det -jeg har poengtert det før, og jeg må si det igjen. Alt går, det krever bare litt ekstra kreativitet og planlegging innimellom. Som når man skal ut på reise med en liten som mates gjennom sonde i nesen, over tid, og som gulper støtt -mye. Det går, man må bare være litt forberedt. Med dette i tankene dro vi til Hellas, med en liten raring på 4 måneder, og storeturbo på 3,5 år. Vi tvilte et lite sekund, og spurte oss selv om det ville bli bare kav og lite ferie. Men kom raskt frem til at "sonde og tørke gulp kan vi gjøre hvor som helst!". Og ja, vi tørket gulp stort sett over alt; på flyplassen, på hotellet, på stranden, på båten, på restauranter. Og vi prøvde å blokke ut evt skrå blikk med mantraet "lille har også rett til å være med på tur, gulp er ikke farlig". Og vi sondet over alt; på flyplassen, på flyet, på hotellet, på stranden, på båten, på restauranter. Vi var på forhånd litt spent på flyturen, men det gikk fint det og, med litt kreativitet, bæresele, en sterk mammaarm og en pappa klar med gulpekluten. Og det skal de ha SAS, blide ansikter, gode smil, og "hva kan vi gjøre for dere" hele vegen fra Oslo til Athen, de gjorde flyturen enormt mye enklere enn vi hadde fryktet.

Opp og ned midtgangen... Mens mat renner sakte, sakte inn i liten mage, gikk mamma fra Oslo til Athen. Det funket det óg:)

Bittelitt smale i blikket, på veg ut til vår greske øy, lille har nettopp gulpet opp hele kveldsmåltidet, vi er like blide

Turen ned gikk overraskende bra, takket være hyggelige mennesker, og et stooort lass gulpekuter og skift. Ferien ble fantastisk, og akkurat så hektisk som vi hadde forestilt oss. Men gull verdt, spesielt for storesøster som har hørt sin dose av "vent litt, jeg kommer snart". Hun nøt å være på stranden vår igjen, leke med venninden sin, nyte besteforeldre, og mamma og pappa, med god tid. Lille koste seg også i varmen, og la på seg mer enn noen gang tidligere. En seier i seg selv!

Storesøster bader med sinn gode venn, lille får mat av mamma.  Helt greit å sonde med denne utsikten, fremfor veggene i stua

Samarbeid om sondingen, alt er mye kjekkere når man gjør det sammen:) Storesøster foreviger dagens ørtende måltid, noe må man jo ta seg tll mens maten renner sakte ned. Gulpekluten ligger klar, og spenningen står i taket: blir det gulpefritt måltid tro?

Mor leker supersprek tobarnsmor, med masse søvn og fullt av energi på handletur etter middag;) Lille gjør det hun gjorde best i denne perioden; sove i sjalet.

Varmen gjorde lille godt, og vi dro hjem med en litt rundere baby enn vi kom med

Etter noen måneder med nesesonde fikk vesle turbo operert inn en PEG, og senere satt inn en knapp på magen til mat. Deilig å slippe sonden. Tradisjonen tro dro vi omtrent rett fra sykehuset på ferie. Denne gang til Tenerife. Vi spurte legen hva de tenkte om å reise på ferie med nyoperert PEG. Hans svar var: -dere skal til Tenerife? Ja, bevares, der har de da sykehus, bare dra dere! Så da gjorde vi det. Dog, litt skeptiske etter at det ble konstatert infeksjon i såret rett før avreise. Men med antibiotika og legens klarsignal besluttet vi at alt går, det er jo opplest og vedtatt. Med pumpe til mat, slanger til PEGen, sondemat i kilovis, og nesesonde sånn i tilfelle noe skulle skje med PEGen, inntok vi sikkerhetskontrollen. Litt spente, men allikevel trygge på at dette går, og det gjorde jo! Sikkerhetsmann #1, #2 og #3 (veldig serviceinnstilt gjeng på jobb ved avreise) hjalp til med lemping av bager på båndet, tittet så vidt på sondematen og pumpen, smilte til lille og ønsket riktig god reise. Guri, så greit at ting går på skinner i blant!

Med pumpe slapp mor å gå til reisemålet. Lille satt på fanget, pumpen hang på setet foran, og maten gikk inn i passe fart. Bittelitt trangt på et treseters rad, der 4 åringen okkuperer et sete med armlene, men det gikk det -som alt annet.

Legg til bildetekst

Klassisk ferieøyeblikk i turbofamilien, mor sonder, lille chiller


Tiden da vi reise med hvar vår middels store ryggsekk er definitivt over!

Med gulpekluten innenfor ergoselen er det null problem med gulpebaby;)

Ut på skikkelig tur

Ok, de første lengre turene var kanskje ikke helt tur-tur. All den tid de gikk til varmere strøk, med strøm og vann og vaskemaskin. Og lengselen var stor etter hytteliv, fjell, og skikkelig uteluft. Påsken 2013 gikk turen til fjells, som en slags generalprøve til hytte med vann og strøm. I juni skulle vi endelig få testet yngste turbo blandt høye fjell, helt uten strøm og vann. I jotunheimen ventet gassbluss, koking av vann og flasker, og ikke minst: lang avstand til lege. Sistnevnte er det som er mest "stress". På grunn av en nyrefeil må lille til lege/sykehus for å ta prøver med en gang hun får feber som ikke kan forklares med forkjølelse etc. Og det får hun en gang i måneden ca. Så med en liten "kriseplan" i hodet pakket vi mer enn noen sinne for en tur til fjells (sondemat tar mye plass!), og la i veg.

Resultat: fantastisk tur, en liten jente som gliste fra øre til øre (hurra! hun ER et fjellbarn), foreldre som nøt fjellene, og en stor turbo som var ør av glede etter å få komme på fjellet igjen. Og vasking av flasker og slanger? Bare koselig når man har verdens fineste kjøkken;)

Eldste turbo stilte som fotograf for å forevige flaske, og sondevasking, mor stilte som modell -og se så gøy det er;)




Vask av flasker, sonder og sprøyter, i verdens vakreste omgivelser;)

Moralen må være: ut på tur, ingen hindringer, bare litt ekstra og dra på;)


Pumpe og mat i sekken: lille får mat i fart, mens mor leker pakkesel med storsøster på ryggen.

Nå gjenstår siste store "test": telt! Det skulle ikke forundre oss om det går finfint det og!


Tips til tur med litt attåt:

  • Se mulighetene,  glem begrensningene -de er bare til bry uansett
  • Begynn med små turer om dere er usikre, en tur med overnatting til nabobyen/nærmeste by kan være fin oppvarming
  • Be om assistanse på flyplass/tog/båt/buss, trenger dere hjelp, får dere det. Men husk å melde fra på forhånd
  • Sjekk hvor nærmeste lege/sykehus er, og noter telefonnummer og adresse dit, sånn i tilfelle
  • Ha med legeerklæring (på norsk og engelsk) hvis dere skal ha med mye ekstra mat/utstyr. Vi har aldri vist frem vår, men greit å ha hvis det stilles spørsmål. Gi gjerne beskjed til flyselskapet om dere må ha med mye ekstra inn i kabinen, og pakk i sekk/bag som tilfredsstiller målene på håndbagasje
  • Utstyr dere er avhengig av bør tas med inn i kabinen. Å miste bagasjen med all mat/medisiner etc er lite gøy
  • Skal dere være borte lenge: hør med de som leverer utsyr (feks somndemat) om det kan leveres til apotek dit dere skal, så slipper dere ta med voldsomme mengder
  • Senk skuldrene, husk at underveis er et fint sted å være, og nyt at dere har ferie
  • Sjekk om dere trenger adapter til produkter som går på strøm
  • Sørg for å ha reiseforsikring i orden
  • Ha med Europeisk helsetrygdkort
  • Ta med kopi av resepter og vedtak på blå resept til legemidler, sånn i tilfelle...
  • Har dere besteforeldre med tid? Søsken? Vennepar? Ta de med! Ekstra hender og øyne er gull verdt, og er dere heldige kan man få til en liten middag i tosomhet. Slikt er medisin mot det meste!
  • Husk sondemat! Vi klarte å reise på tur til besteforeldre uten, dagen før pinsestengt over det ganske land. Heldigvis fant vi et sent åpent apotek som hadde maten lille bruker inne, og heldigvis hadde vi resept og vedtak lagret på macen slik at vi slapp å betale en liten formue.
  • Og det aller viktigste rådet vi har: gjør det! Legg i veg! 

Alt går;)

onsdag 26. juni 2013

1-2-3 Tursommer!

Tursommeren er i gang!


Første tur ut: Gjendebufestivalen i vakre Jotunheimen. Gjendebu turisthytte drives av jotunheimens blideste kar, Lars Åge Hilde. En mann som kan kunsten å se muligheter, og som ikke minst evner å tenke stort. Så, da er det en smal sak å arrangere festival, langt til fjells, uten bilforbindelse, med en solid håndfull band og artister. Legger du til god stemning, vanvittig god mat, kreativitet og ja-mentalitet, sitter du igjen med det som sannsynligvis er årets mest joviale festival.

Skulle man fortsatt være i tvil: når du tar på deg turbuksa for å gå på festival, vet du at det blir bra:)

Festival i turbukse er som julaften og bursdag på en gang!

Kom dere ut:)

Fjellet bugner av tilbud til liten og stor. Man kan naturligvis dra utenom fellesturer og arrangementer. Men det er vel verdt å sjekke ut sommerens program i fjellet.

Gjendebu arrangeres Turbodager i begynnelsen av juli,  på Fondsbu i slutten av juli. I tillegg arrangeres et vell av dagsturer, helgeturer, og lengre turer for barn og unge. På Barnas turlag finnes en oversikt over sommerens aktiviteter over hele landet. For ungdom mellom 13-20 arrangerer DNT ung Base Camp. Vel verdt å sjekke ut!

Og, skulle festivallivet friste: Fjellfilmfestivalen arrangeres på Gjendesheim i september, senere samme måned går Fjellitteraturfestivalen av stabelen på Finse. Eidsbugarden og Vinjerock er vel verdt et besøk i midten av Juli Og sist, men ikke minst: Ekstremsportveko pågår nuh! Med mye moro for både liten og stor. Eldste turbo kan nesten ikke vente med å få delta på Bornas Ekstremsportveke, et fantastisk arrangement i regi av Borna Sitt turlag på Voss.

Dagens oppfordring: du gjettet det sikkert?
Finn en festival, kom dere til fjells! Bare se så flott det er:






God festivalsommer:)
Bedre festivalutsikt skal du lete lenge etter!