fredag 3. juli 2015

I stedet for Tusenfryd

Misforstå meg rett, Tusenfryd og dets like er finfine til sitt bruk, men vi har lyst til å fortelle om et supert alternativ: klatreparker!

Store fornøyelsesparker ligger ofte i nærheten av store byer, og passer sånn sett utmerket til de som bor i byene, eller drar på ferie dit. Vi bor så absolutt ikke i en stor by, og pleier ikke feriere i store byer. Vi bor på landet og ferierer som regel på fjellet (eller på en middels stor gresk øy, men det er en annen historie...). Det kule med å bo på landet, eller feriere i nærheten, er at det har begynt å dukke opp flere klatreparker rundt omkring, og klatrepark er gøy!

Ikke bare er man ute, man får brukt kroppen på en måte man ikke gjør hver dag, og kanskje pushet noen grenser. 

Vi er så heldige å ha en klatrepark her vi bor, og det er stor stas når vi drar dit. Storeturbo synes den høyeste barneløypen er litt skummel, men fyker rundt i den lavere, turbomamma synes det er utrolig gøy å sveve rundt oppe i trærne, lilleturbo synes det er veldig gøy å se på, og turbopappa setter stor pris på kaffen de serverer i lavvoen (når han ikke henger i en tretopp). 

Sikkerheten er godt ivaretatt, og vi har ingen betenkeligheter med å la seksåringen holde på i den lille løypen. De får nøye innføring, og er klikket inn hele tiden, slik at det ikke kan gå galt.

Tre som følger nøye med før de skal opp i trærne

Barna må være over 100 cm, sånn sett har lilleturbo med sine 80 cm litt å strekke seg etter, men enn så lenge er hun fornøyd med å se på, og kanskje få låne en hjelm. 


                   

Vi pakker mat og drikke, og blir som regel noen timer, noen klatrer, noen spiser, noen samler kongler, og vi bare nyter å være ute sammen. 

Er man flere voksne sammen kan man bytte på å klatre, følge barna som trenger det, og være med de som ikke klatrer. -og ikke minst dele gleden ved å dingle mellom trærne


Like gøy for store barn også:)

Vårt tips: har du en klatrepark i nærheten, eller kjører du forbi en på vei hit eller dit: stopp og ta en tur opp i trærne! Det er gøy, bra for kroppen, og noe alle kan gjøre sammen. 

Kom dere ut i skogen, opp i trærne, vi lover -det er kanongøy!


                 


Skrekkblandet fryd på siste del: zipline

Litt skummelt høyt oppe, men hun gir seg ikke, og prøver hver gang

DinSide har testet klatreparker, her finner du god info, og oversikt over en lang rekke klatreparker. God tur!

mandag 9. mars 2015

Tur #23-24, 8. mars, felletriks, sterk kuling & klart vi kan

Det nærmer seg helg, Turbopappa pakker ivrig for kitehelg på Finse, værmeldingen viser supre vindforhold på vidda, -og stiv kulig her hjemme... Turbomamma kjenner at alenemammahelg, regn, vind og småkjipt turvær er ekstremt lite kompatibelt med to små frøkner som får brakkesyke tre sekunder etter at de har stått opp om morgenen. Her er gode råd dyre, vi må finne på noe!

Joda, vi kan gå tur her hjemme også, og neida, vi  ikke ha på ski. Eller? Nja.. Tur i regn og vind, på asfalt med skitten snø i kantene, er ikke vår ide om en hyggelig helg. Dessuten er det sikkert masse snø på taket på hytta, og vi bør ta en tur for å sjekke. Ikke sant? Jo, Storeturbo er enig, det er nok best vi jentene tar turen opp og sjekker at hytta har det bra. Det er jo tross alt bare fem dager siden pappa tok med seg jentene opp, og det har snødd ganske mye i mellomtiden;) Jepp, hyttetur må det bli! Mamma har en venninde som synes skitur i sidelengs regn og vind er en kjempeidé! Og vips, fem jenter er klar for hyttetur, i middels storm.

Tannlaus & fin, og klar for tur:)
Vi voksne er søkkvåte omtrent før pulken er ferdig pakket (vi har åpenbart vært nøyere med å impregnere barnas klær enn våre egne), og brattebakken har aldri virket brattere. To små frøkner på 6 og 7 år spretter av gårde på lette ben mens Turbomamma banner litt for høyt over sugeføre og blytung pulk. Den gode venninden tusler tålmodig etter, holder en stav på pulken når kusken må stoppe og puste i de bratteste hengene, og Lilleturbo klager over at hun må ha på votter. Idyll med andre ord. Livet er best ute og sånn, jada, nå KOSER vi oss! I hodet messer jeg en lekse om at "kan Truls Svendsen krysse Grønland, kan jeg pokker meg slepe med meg ungene mine på hytta!", samtidig som jeg prøver å ikke bli irritert på Cecilie Skogs insisterende smil på skiene foran meg

Jentene har fått Åsnes kortfeller under skiene, de er supre til barneski! Vi bruker smøreski til alle, men det er ikke altid like lett å få til skikkelig godt feste til de bratteste bakkene, samtidig som man skal ha glid nedover. Da er feller superlurt. Ingenting er mer demotiverende enn bakglatte ski. Etter at vi begynte å feste feller under skiene til Storeturbo i de bratteste partiene, har vi ikke én gang fått klager på bratte turer. Bare fornøyde unger som nyter turen.

Åsnes kortfell, et av våre beste turtips:)

Barna er åpenbart i turhumør, de stryker av gårde. Jeg lurer på hvor tung pulken egentlig er, og på om vi virkelig var nødt til å ta med 5 epler, og hva skal vi med 1,5 liter juice? Men så, etter det som virker som en liten evighet, er vi der. Hytta er akkurat passe nedsnødd, vinden er ikke så ille, og pulken kjennes brått mange kilo lettere. Til og med lilleturbo slutter å klage på vottetvangen, og det er virkelig idyll. Sånn skikkelig god "Jeg klarte det! Jeg er den sterkeste mammaen i hele verden. Jeg kan sikkert krysse Grønland"-idyll. Verdens beste følelse...

Rimelig fornøyd med egen innsats, og bryr seg fint lite om janteloven.
Jeg klarte å dra pulken opp alle bakkene, jeg er BEST!

Storfornøyde med egen innsats synker vi ned i hver vår stol, og lar barna herje fritt. Vafler til lunsj, saft å drikke, og ingen sinnamammaer i sikte. Vi har ikke mange leker på hytta, men det er utrolig hva barna finner på med det som er der. Ingen klaging over at "vi kjeder oss", bare blide fjes -stort sett, hyttelivet er tingen altså!

Søndag våkner vi til 8. mars, vind, og strømbrudd... Peisen får jobben med å koke egg og tine rundstkkker. Det går på ingen måte i rakettfart, og ingen klager da strømmen kommer tilbake. Det skal sies, jeg foretrekker hytte uten strøm og vann, men når det først er strøm på hytta, er det ørlite klønete når den går.

Bedre å være huelaus osv...

Turen ned blir dagens 8. mars tog, med finfine jenter i god driv. Turbomamma har røde gamasjer og leder an, lilleturbo sitter i pulken og sier "Heia, heia!"Vel fremme ved bilen kjenner jeg en enorm stolthet over å få være mamma til to sterke jenter. To jenter som vil, og som kan. De lar seg ikke pille på nesen, og løser hindrene de møter på herlig vis. Seksåringen fastslår med sin fornøyelige mangel på sjenanse at hun er supergod på ski, og klarer absolutt alt. "Jeg er SÅ god jeg mamma, jeg har lært meg å være superflink på ski, jeg kan stå i kjempebratte bakker. Det er kjempelett!" Og når jeg kjenner etter, er jeg ikke så verst stolt selv. Over at jeg tar med jentene mine på tur alene, drar tung pulk, og kan klare meg ute -alene. Jeg håper jentene mine tar med seg den følelsen videre i livet, følelsen av å være bra nok, best til og med, ved å bare være den man er, fullt og helt.

Røde gamasjer leder an!

Heldige meg som får lede denne flotte gjengen på tur:) 

Verdensmestrene i god driv nedover.

Ingen sak å dra tung pulk, når hun her heier entusiastisk.


Til alle dere damer der ute: dere er så bra! Husk det...
God jentetur:)

Psst: Malin Jacob skriver om sine 10 kvinnelige forbilder når det kommer til friluftsliv, verdt å lese!
http://www.utemagasinet.no/Aktuelt/Blogg/Ti-kvinnelige-forbilder

tirsdag 24. februar 2015

Tur #20

Hurra! Vi har kommet til tur 20/100!




Turen ble delt med gode venner, i skikkelig vintervær, med sol, snø og vind om hverandre. Det ble rene påskestemningen da sola tittet fram til lunsj. Med pølser, varm saft og sjokolade i solveggen, nøt vi ca to minutters ro, før vi husket at vi hadde med oss fire barn på tur... 

-Snø i nakken!! -Jeg veltet saften min... -Kan du hjelpe med votten? Jepp, det blir litt armer og bein, men det hører med, solveggen får vi nyte en annen gang, kanskje;) 

Storeturbo hadde tatt med kjærlighet på pinne som premie, til lilleturbos store glede:)

På hjemvegen fikk mor underholdning med sang fra pulken, ingen sak å dra pulk når man blir sunget til av verdens fineste lille.


Det er noe eget når man opplever naturen med ski på bena synes jeg. Å bare gli gjennom landskapet, nesten flyte avgårde, og nyte stillheten snøen gir... Magisk!



Men det som er aller mest magisk, er å dele turen med en god, god venn...


God vintertur:) 

fredag 20. februar 2015

Turtelling!

Vi har tatt utfordringen fra utetid.net, og teller turer. Målet er 100 store og små turer i 2015. Vår definisjon av hva vi teller som tur er at minst ett barn må være med, og at vi er ute i minst et par timer. Lengden på turen i km er ikke så nøye, det er utetiden som teller. 




Enn så lenge er turene preget av at det er vinter, og at vi er skimennesker. De fleste turene har vært i alpinbakken, noen har vært på jordet bak huset, og noen har vært på langrenn. Det store målet for sesongen er at lilleturbo klarer den aller minste bakken på ski selv. Det er et skikkelig hårete mål, men vår erfaring er at Alt går! Og går det ikke i år, så går det sikkert til neste år, man må i hvert fall prøve. Vi er godt i gang med øvingen, og gleder oss stort over at hun nå har stått på ski, mellom våre ben, men likefullt -hun stod selv. Det hadde vi ikke trodd for ett år siden! 

De virkelig lange turene i km planlegges til sommeren, til fots og på sykkel, i Jotunheimen og på Hardangervidda. Vi gleder oss skikkelig, men nyter snøen så lenge vi kan:) 

I dag skal vi ut på tur #19, på ski -naturligvis;)




Under emneknaggen utetid15 deles bilder av andre turtellere, til stor inspirasjon, det er så mange herlige bilder! Bli med da vel, og god tur:)