Tur #23-24, 8. mars, felletriks, sterk kuling & klart vi kan

Det nærmer seg helg, Turbopappa pakker ivrig for kitehelg på Finse, værmeldingen viser supre vindforhold på vidda, -og stiv kulig her hjemme... Turbomamma kjenner at alenemammahelg, regn, vind og småkjipt turvær er ekstremt lite kompatibelt med to små frøkner som får brakkesyke tre sekunder etter at de har stått opp om morgenen. Her er gode råd dyre, vi må finne på noe!

Joda, vi kan gå tur her hjemme også, og neida, vi må ikke ha på ski. Eller? Nja.. Tur i regn og vind, på asfalt med skitten snø i kantene, er ikke vår ide om en hyggelig helg. Dessuten er det sikkert masse snø på taket på hytta, og vi bør ta en tur for å sjekke. Ikke sant? Jo, Storeturbo er enig, det er nok best vi jentene tar turen opp og sjekker at hytta har det bra. Det er jo tross alt bare fem dager siden pappa tok med seg jentene opp, og det har snødd ganske mye i mellomtiden;) Jepp, hyttetur må det bli! Mamma har en venninde som synes skitur i sidelengs regn og vind er en kjempeidé! Og vips, fem jenter er klar for hyttetur, i middels storm.

Tannlaus & fin, og klar for tur:)

Vi voksne er søkkvåte omtrent før pulken er ferdig pakket (vi har åpenbart vært nøyere med å impregnere barnas klær enn våre egne), og brattebakken har aldri virket brattere. To små frøkner på 6 og 7 år spretter av gårde på lette ben mens Turbomamma banner litt for høyt over sugeføre og blytung pulk. Den gode venninden tusler tålmodig etter, holder en stav på pulken når kusken må stoppe og puste i de bratteste hengene, og Lilleturbo klager over at hun må ha på votter. Idyll med andre ord. Livet er best ute og sånn, jada, nå KOSER vi oss! I hodet messer jeg en lekse om at "kan Truls Svendsen krysse Grønland, kan jeg pokker meg slepe med meg ungene mine på hytta!", samtidig som jeg prøver å ikke bli irritert på Cecilie Skogs insisterende smil på skiene foran meg

Jentene har fått Åsnes kortfeller under skiene, de er supre til barneski! Vi bruker smøreski til alle, men det er ikke altid like lett å få til skikkelig godt feste til de bratteste bakkene, samtidig som man skal ha glid nedover. Da er feller superlurt. Ingenting er mer demotiverende enn bakglatte ski. Etter at vi begynte å feste feller under skiene til Storeturbo i de bratteste partiene, har vi ikke én gang fått klager på bratte turer. Bare fornøyde unger som nyter turen.

Åsnes kortfell, et av våre beste turtips:)

Barna er åpenbart i turhumør, de stryker av gårde. Jeg lurer på hvor tung pulken egentlig er, og på om vi virkelig var nødt til å ta med 5 epler, og hva skal vi med 1,5 liter juice? Men så, etter det som virker som en liten evighet, er vi der. Hytta er akkurat passe nedsnødd, vinden er ikke så ille, og pulken kjennes brått mange kilo lettere. Til og med lilleturbo slutter å klage på vottetvangen, og det er virkelig idyll. Sånn skikkelig god "Jeg klarte det! Jeg er den sterkeste mammaen i hele verden. Jeg kan sikkert krysse Grønland"-idyll. Verdens beste følelse...

Rimelig fornøyd med egen innsats, og bryr seg fint lite om janteloven.
Jeg klarte å dra pulken opp alle bakkene, jeg er BEST!

Storfornøyde med egen innsats synker vi ned i hver vår stol, og lar barna herje fritt. Vafler til lunsj, saft å drikke, og ingen sinnamammaer i sikte. Vi har ikke mange leker på hytta, men det er utrolig hva barna finner på med det som er der. Ingen klaging over at "vi kjeder oss", bare blide fjes -stort sett, hyttelivet er tingen altså!

Søndag våkner vi til 8. mars, vind, og strømbrudd... Peisen får jobben med å koke egg og tine rundstkkker. Det går på ingen måte i rakettfart, og ingen klager da strømmen kommer tilbake. Det skal sies, jeg foretrekker hytte uten strøm og vann, men når det først er strøm på hytta, er det ørlite klønete når den går.

Bedre å være huelaus osv...

Turen ned blir dagens 8. mars tog, med finfine jenter i god driv. Turbomamma har røde gamasjer og leder an, lilleturbo sitter i pulken og sier "Heia, heia!"Vel fremme ved bilen kjenner jeg en enorm stolthet over å få være mamma til to sterke jenter. To jenter som vil, og som kan. De lar seg ikke pille på nesen, og løser hindrene de møter på herlig vis. Seksåringen fastslår med sin fornøyelige mangel på sjenanse at hun er supergod på ski, og klarer absolutt alt. "Jeg er SÅ god jeg mamma, jeg har lært meg å være superflink på ski, jeg kan stå i kjempebratte bakker. Det er kjempelett!" Og når jeg kjenner etter, er jeg ikke så verst stolt selv. Over at jeg tar med jentene mine på tur alene, drar tung pulk, og kan klare meg ute -alene. Jeg håper jentene mine tar med seg den følelsen videre i livet, følelsen av å være bra nok, best til og med, ved å bare være den man er, fullt og helt.

Røde gamasjer leder an!

Heldige meg som får lede denne flotte gjengen på tur:) 

Verdensmestrene i god driv nedover.

Ingen sak å dra tung pulk, når hun her heier entusiastisk.

Til alle dere damer der ute: dere er så bra! Husk det...
God jentetur:)

Psst: Malin Jacob skriver om sine 10 kvinnelige forbilder når det kommer til friluftsliv, verdt å lese!
http://www.utemagasinet.no/Aktuelt/Blogg/Ti-kvinnelige-forbilder

Drømmepåske!

Tidenes påske sies det, og vi er hjertens enig! Kort oppsummert har påsken bestått av akkurat det påsken skal inneholde: hytte, sol, appelsiner, ski, pulk, gnagsår, kuldekrem godt blandet med solkrem, fregner, mye mat, god drikke, glade barn og slitne voksne;)

Vår første lange hyttetur med to barn gikk akkurat så fint som vi hadde forventet. Vi jukset litt på vei opp til hytta og fikk litt scooterhjelp, men ned igjen stod vi på ski, far med pulken full av bagasje, og mor med ett barn på ryggen og ett på ski. Det er bratte bakker ned, så hjelm ble brukt for sikkerhets skyld.

Vi er unektelig aller mest glad i brede ski, pudder, og kjøring som krever skredutstyr. Men påske for oss betyr hytte (helst uten vann og strøm), litt smalere ski, og fler oppoverbakker enn vi ellers ville oppsøkt. Med to små har toppturene blitt litt amputert, og vi setter, overraskende nok, pris på noe vi tidligere har omtalt i mindre positive ordelag: preparerte løyper. Små skidiser kommer langt i ferdige spor, og det er unektelig ganske behagelig å la seg føre frem der preppemaskinen har gjort jobben. Dog: toppturgenet i oss er ikke helt neglisjert, og vi bytter gjerne ut joggeplanker med fjellski og 75mm bindinger, sånn for kosens skyld;) Og, når man har selveste Cecilie Skog på skia, gir det litt ekstra piff når man sleper pulk i bratte bakker. Ikke minst når man kjenner på gnagsårene som blir bittelitt værre for hver dag, hjelper det godt på å sitere Frk Skog: gnagsårene er bare kjipe den første timen, når de har blitt varmet opp kjenner man de ikke så mye lenger. Klok dame det der!

Dene påsken har vi satt ekstra stor pris på. At vi skulle ha med oss en stor og en liten turbo på hyttetur denne påsken, var ikke gitt da vi for snart ett år siden satt på nyfødt intensiv med en veldig dårlig lillesøster. Mange tanker om livet som ventet svirret rundt, og vi visste ikke om vi fikk med oss en frisk eller ikke helt frisk baby hjem. Det har vært noen ekstra svinger på veien, men vi har hele tiden vært fast bestemt på å leve som før, og fortsette å dra på tur. At vi nå har vært en uke på fjellet, ute hele dagen, og kost oss slik som i gamle dager, forteller oss det vi innerst inne aldri har tvilt på: alt går!

Vi sier som Jarle Andhøy og Tangerudgjengen: alle kan!