Turen ble delt med gode venner, i skikkelig vintervær, med sol, snø og vind om hverandre. Det ble rene påskestemningen da sola tittet fram til lunsj. Med pølser, varm saft og sjokolade i solveggen, nøt vi ca to minutters ro, før vi husket at vi hadde med oss fire barn på tur...
-Snø i nakken!! -Jeg veltet saften min... -Kan du hjelpe med votten? Jepp, det blir litt armer og bein, men det hører med, solveggen får vi nyte en annen gang, kanskje;)
På hjemvegen fikk mor underholdning med sang fra pulken, ingen sak å dra pulk når man blir sunget til av verdens fineste lille.
Det er noe eget når man opplever naturen med ski på bena synes jeg. Å bare gli gjennom landskapet, nesten flyte avgårde, og nyte stillheten snøen gir... Magisk!
Men det som er aller mest magisk, er å dele turen med en god, god venn...
God vintertur:)