Tur #23-24, 8. mars, felletriks, sterk kuling & klart vi kan

Det nærmer seg helg, Turbopappa pakker ivrig for kitehelg på Finse, værmeldingen viser supre vindforhold på vidda, -og stiv kulig her hjemme... Turbomamma kjenner at alenemammahelg, regn, vind og småkjipt turvær er ekstremt lite kompatibelt med to små frøkner som får brakkesyke tre sekunder etter at de har stått opp om morgenen. Her er gode råd dyre, vi må finne på noe!

Joda, vi kan gå tur her hjemme også, og neida, vi må ikke ha på ski. Eller? Nja.. Tur i regn og vind, på asfalt med skitten snø i kantene, er ikke vår ide om en hyggelig helg. Dessuten er det sikkert masse snø på taket på hytta, og vi bør ta en tur for å sjekke. Ikke sant? Jo, Storeturbo er enig, det er nok best vi jentene tar turen opp og sjekker at hytta har det bra. Det er jo tross alt bare fem dager siden pappa tok med seg jentene opp, og det har snødd ganske mye i mellomtiden;) Jepp, hyttetur må det bli! Mamma har en venninde som synes skitur i sidelengs regn og vind er en kjempeidé! Og vips, fem jenter er klar for hyttetur, i middels storm.

Tannlaus & fin, og klar for tur:)

Vi voksne er søkkvåte omtrent før pulken er ferdig pakket (vi har åpenbart vært nøyere med å impregnere barnas klær enn våre egne), og brattebakken har aldri virket brattere. To små frøkner på 6 og 7 år spretter av gårde på lette ben mens Turbomamma banner litt for høyt over sugeføre og blytung pulk. Den gode venninden tusler tålmodig etter, holder en stav på pulken når kusken må stoppe og puste i de bratteste hengene, og Lilleturbo klager over at hun må ha på votter. Idyll med andre ord. Livet er best ute og sånn, jada, nå KOSER vi oss! I hodet messer jeg en lekse om at "kan Truls Svendsen krysse Grønland, kan jeg pokker meg slepe med meg ungene mine på hytta!", samtidig som jeg prøver å ikke bli irritert på Cecilie Skogs insisterende smil på skiene foran meg

Jentene har fått Åsnes kortfeller under skiene, de er supre til barneski! Vi bruker smøreski til alle, men det er ikke altid like lett å få til skikkelig godt feste til de bratteste bakkene, samtidig som man skal ha glid nedover. Da er feller superlurt. Ingenting er mer demotiverende enn bakglatte ski. Etter at vi begynte å feste feller under skiene til Storeturbo i de bratteste partiene, har vi ikke én gang fått klager på bratte turer. Bare fornøyde unger som nyter turen.

Åsnes kortfell, et av våre beste turtips:)

Barna er åpenbart i turhumør, de stryker av gårde. Jeg lurer på hvor tung pulken egentlig er, og på om vi virkelig var nødt til å ta med 5 epler, og hva skal vi med 1,5 liter juice? Men så, etter det som virker som en liten evighet, er vi der. Hytta er akkurat passe nedsnødd, vinden er ikke så ille, og pulken kjennes brått mange kilo lettere. Til og med lilleturbo slutter å klage på vottetvangen, og det er virkelig idyll. Sånn skikkelig god "Jeg klarte det! Jeg er den sterkeste mammaen i hele verden. Jeg kan sikkert krysse Grønland"-idyll. Verdens beste følelse...

Rimelig fornøyd med egen innsats, og bryr seg fint lite om janteloven.
Jeg klarte å dra pulken opp alle bakkene, jeg er BEST!

Storfornøyde med egen innsats synker vi ned i hver vår stol, og lar barna herje fritt. Vafler til lunsj, saft å drikke, og ingen sinnamammaer i sikte. Vi har ikke mange leker på hytta, men det er utrolig hva barna finner på med det som er der. Ingen klaging over at "vi kjeder oss", bare blide fjes -stort sett, hyttelivet er tingen altså!

Søndag våkner vi til 8. mars, vind, og strømbrudd... Peisen får jobben med å koke egg og tine rundstkkker. Det går på ingen måte i rakettfart, og ingen klager da strømmen kommer tilbake. Det skal sies, jeg foretrekker hytte uten strøm og vann, men når det først er strøm på hytta, er det ørlite klønete når den går.

Bedre å være huelaus osv...

Turen ned blir dagens 8. mars tog, med finfine jenter i god driv. Turbomamma har røde gamasjer og leder an, lilleturbo sitter i pulken og sier "Heia, heia!"Vel fremme ved bilen kjenner jeg en enorm stolthet over å få være mamma til to sterke jenter. To jenter som vil, og som kan. De lar seg ikke pille på nesen, og løser hindrene de møter på herlig vis. Seksåringen fastslår med sin fornøyelige mangel på sjenanse at hun er supergod på ski, og klarer absolutt alt. "Jeg er SÅ god jeg mamma, jeg har lært meg å være superflink på ski, jeg kan stå i kjempebratte bakker. Det er kjempelett!" Og når jeg kjenner etter, er jeg ikke så verst stolt selv. Over at jeg tar med jentene mine på tur alene, drar tung pulk, og kan klare meg ute -alene. Jeg håper jentene mine tar med seg den følelsen videre i livet, følelsen av å være bra nok, best til og med, ved å bare være den man er, fullt og helt.

Røde gamasjer leder an!

Heldige meg som får lede denne flotte gjengen på tur:) 

Verdensmestrene i god driv nedover.

Ingen sak å dra tung pulk, når hun her heier entusiastisk.

Til alle dere damer der ute: dere er så bra! Husk det...
God jentetur:)

Psst: Malin Jacob skriver om sine 10 kvinnelige forbilder når det kommer til friluftsliv, verdt å lese!
http://www.utemagasinet.no/Aktuelt/Blogg/Ti-kvinnelige-forbilder

Tur #20

Hurra! Vi har kommet til tur 20/100!

Turen ble delt med gode venner, i skikkelig vintervær, med sol, snø og vind om hverandre. Det ble rene påskestemningen da sola tittet fram til lunsj. Med pølser, varm saft og sjokolade i solveggen, nøt vi ca to minutters ro, før vi husket at vi hadde med oss fire barn på tur... 

-Snø i nakken!! -Jeg veltet saften min... -Kan du hjelpe med votten? Jepp, det blir litt armer og bein, men det hører med, solveggen får vi nyte en annen gang, kanskje;) 

Storeturbo hadde tatt med kjærlighet på pinne som premie, til lilleturbos store glede:)

På hjemvegen fikk mor underholdning med sang fra pulken, ingen sak å dra pulk når man blir sunget til av verdens fineste lille.

Det er noe eget når man opplever naturen med ski på bena synes jeg. Å bare gli gjennom landskapet, nesten flyte avgårde, og nyte stillheten snøen gir... Magisk!

Men det som er aller mest magisk, er å dele turen med en god, god venn...

God vintertur:) 

Drømmepåske!

Tidenes påske sies det, og vi er hjertens enig! Kort oppsummert har påsken bestått av akkurat det påsken skal inneholde: hytte, sol, appelsiner, ski, pulk, gnagsår, kuldekrem godt blandet med solkrem, fregner, mye mat, god drikke, glade barn og slitne voksne;)

Vår første lange hyttetur med to barn gikk akkurat så fint som vi hadde forventet. Vi jukset litt på vei opp til hytta og fikk litt scooterhjelp, men ned igjen stod vi på ski, far med pulken full av bagasje, og mor med ett barn på ryggen og ett på ski. Det er bratte bakker ned, så hjelm ble brukt for sikkerhets skyld.

Vi er unektelig aller mest glad i brede ski, pudder, og kjøring som krever skredutstyr. Men påske for oss betyr hytte (helst uten vann og strøm), litt smalere ski, og fler oppoverbakker enn vi ellers ville oppsøkt. Med to små har toppturene blitt litt amputert, og vi setter, overraskende nok, pris på noe vi tidligere har omtalt i mindre positive ordelag: preparerte løyper. Små skidiser kommer langt i ferdige spor, og det er unektelig ganske behagelig å la seg føre frem der preppemaskinen har gjort jobben. Dog: toppturgenet i oss er ikke helt neglisjert, og vi bytter gjerne ut joggeplanker med fjellski og 75mm bindinger, sånn for kosens skyld;) Og, når man har selveste Cecilie Skog på skia, gir det litt ekstra piff når man sleper pulk i bratte bakker. Ikke minst når man kjenner på gnagsårene som blir bittelitt værre for hver dag, hjelper det godt på å sitere Frk Skog: gnagsårene er bare kjipe den første timen, når de har blitt varmet opp kjenner man de ikke så mye lenger. Klok dame det der!

Dene påsken har vi satt ekstra stor pris på. At vi skulle ha med oss en stor og en liten turbo på hyttetur denne påsken, var ikke gitt da vi for snart ett år siden satt på nyfødt intensiv med en veldig dårlig lillesøster. Mange tanker om livet som ventet svirret rundt, og vi visste ikke om vi fikk med oss en frisk eller ikke helt frisk baby hjem. Det har vært noen ekstra svinger på veien, men vi har hele tiden vært fast bestemt på å leve som før, og fortsette å dra på tur. At vi nå har vært en uke på fjellet, ute hele dagen, og kost oss slik som i gamle dager, forteller oss det vi innerst inne aldri har tvilt på: alt går!

Vi sier som Jarle Andhøy og Tangerudgjengen: alle kan!

Påskehelg!

Det var påske i helgen var det ikke? Nei? Det føltes i hvert fall sånn:)

Strålende sol, myk god snø i bakken, tynne votter, ett lite lag ull bare, og varme i kinnene. Rett og slett skikkelig påskestemning! Selv vårbarnet vårt som hittil ikke har vært udelt begeistret for kulde i kinnene strålte om kapp med sola. Og vi nøt vår aller første dag på fjellet alle fire samlet.

Mammaen fikk til og med et par turer helt for seg selv, en skikkelig bonus etter å ha vært på kveldskjøring kvelden før (som kjennes i lårene i dag..! ), og storeturbo tok tallerkentrekk på egen hånd. Om det var foreldrene eller hun selv som var mest stolt vites ikke, men det er ikke til å komme fra at det er fantastisk gøy å se hva hun mestrer, og at hun er minst like ivrig som oss. Delt skiglede er mangedoblet skiglede! 

Det er ingen hemmelighet at vi ekstremt glad i bæretøy, men det hender vi børster støv av vognen;) Den er genial til frakting av ski, staver, hjelmer, mat, drikke, skiftetøy, og naturligvis er det plass til en liten trøtt lilleturbo innimellom alt utsyret.

Storeturbo øver iherdig på ploging, svinger og ikke minst å stoppe. Enn så lenge er det tryggest med sele når det er mange i bakken. Sikkerhet er viktig i alpinbakken!

Første gang i skibakken, endelig er alle fire på tur sammen!

 Vårbarnet vårt er prematur og har hatt en stri start. Nå er hun blitt en stor liten jente på 10 måneder, knappe 6 kg, og full av humør. Hun spiser lite selv, og hadde lenge nesesonde, som nå er byttet ut med en knapp på magen. Selv om denne bloggen ikke hovedsaklig handler om barn med litt spesielle behov, er det ikke til å komme utenom at det å reise på tur med en liten knott som får mat gjennom knapp, medfører litt kreativ tenkning og mer planlegging. Derfor vil det sikkert komme noen innlegg om det også;)

Mat på flaske og mat i sonden, alt går på tur:)

Skisesongen er offisiselt i gang for det eldste turbobarnet!

Endelig! Etter fire uker med benet i gips, og fire uker uten store krumspring, kunne vi slippe fireåringen løs!

Klar for litt hjelp opp brattebakken, og hjelm må man ha, om man skal sitte på scooteren og vise veg;)

Fire mammaer med hvert sitt utebarn tilbragte en fantastisk helg i Vossafjella. Lørdag ble vi belønnet med sol og akkurat passe kaldt, -snille mammaer får fint turvær (gammelt fjellord;)) Utstyrt med turboksen (en akkurat passe stor boks med nøtter, tørket frukt og sjokolade), ekstra skismøring, kakao, og bæretøy i tilfelle slitne ben, siktet vi mot nypreparerte løyper og små fine bakker. Den velkjente oppmuntringen "bøy i knærne" ble gjentatt like entusiastisk av mammaene, som av mammaer før dem. Og det virket:) Yngstemann sov nesten hele turen på ryggen til mammaen sin, en gikk mest på bena, og to små troll ville ikke hjem. Akkurat som det skal være med barn på tur!

Slitne ben får lade opp litt

Smørefrie ski er som kjent ikke alltid helt fri for smøring;)

Første gang på ski ser ut til å ha gitt mersmak

Bæretøy og hoftesekk, supert alternativ til pulk når man ikke skal ha med mer enn litt mat og ekstra klær

Fart er viktig, og å bøye i knærne, husk for all del å "bøøøøy i knærne, sånn ja, flott, bøøøøy i knærne!"

Yngste skiløper nyter en velfortjent hvil i MeiTai bæresele fra beredilla.no

På vei hjem fikk scooteren kjøre bager, vi vil ha fart;)

Nøkkelen til en koselig tur for alle, er for oss å senke forventningene, og la barna lede an. Vil de på tur så går vi på tur, vil de ake så gjør vi det, vil de helst bare spise vafler, ja så er det også helt greit. Vi er på hyttetur for å kose oss, alle sammen. Så, om barna etter litt mild overtalelse og lovnad om sjokolade (alt er lov på tur), fortsatt ikke deler entusiasmen, så jenker vi voksne oss. Det blir alltids muligheter for en liten tur etter leggetid for de som vil det. Det er nettopp dette som er selve gullet ved å dra flere familier sammen -flere barn å leke med, og flere foreldre til å dele på ansvaret.

En tur i måneskinnet etter at barna har lagt seg, er en fantastisk slutt på en god utedag

Takk for turen!
Sånn vil vi ha det hver helg:)

Skiglede! Tips og triks til barn og skiglede

Vi er vintermennesker og skikjørere.

Når september kommer kjenner vi det kribler i bena, i oktober går vi rundt og snuser etter lukten av snø, og i november sjekker vi skisentrenes hjemmesider flere ganger om dagen for nyheter om snømengde og minusgrader. Helt til dagen er der, selve Dagen! Dagen da skisentrene varsler om åpningsdato, og sesongstart. Den dagen er større enn julaften, minst!

Barna våre har åpenbart arvet et ivrig ski-gen, til vår store glede. Storesøster begynner og mase så snart sandalene er pakket ned; om det ikke blir vinter snart, og ikke minst om når vi skal stå på ski. Nå står støvlene i stua (!) og vi er klar for sesongåpning, forhåpentligvis om en liten uke.

Mange lurer på når man skal introdusere barn for ski, og hvilket utstyr man skal velge. Vi har på ingen måte noen fasit her, men har funnet ut hva som fungerer for oss. Her får jentene ski på bena så snart de kan gå, og vil selv. Storesøster fikk alpinski og langrennsski til navnedagen, det skal ikke stå på det. Yngstemann på 7 måneder er et stykke unna og gå, mens storesøster gikk da hun var 9 måneder. Hun viste interesse, og fikk ski på da hun var litt over ett år. Med lånte "tøyseski" i plast med integrerte bindinger for vanlige sko, forserte hun 5 meter på flat mark, og stod mellom bena våre i barnebakken. At båndet opp bakken var det artigste var helt ok for oss, vi koste oss i snøen, og poden fikk prøve ski sånn som mamma og pappa har.

Med ski på bena for første gang 1 år gammel.

Når skal barnet få ski?
Når barnet er klart for det, eller dere har lyst å innføre ski, er det ikke noe i veien for å la det prøve seg. Dere ser fort om det var for tidlig, og om det viser seg at dere har vært vel ivrige: legg bort skiene en stund og prøv igjen senere. Noen barn er født klare, andre viser liten interesse før de er 5-6 år, helt greit, her er ingen fasit foruten glede. Viser barnet at de synes det er gøy er det bare å kjøre på, om ikke: vent, det kommer nok. Å tvinge på noen en interesse er sjelden svaret, så om man ønsker seg glade barn på ski er det lureste å følge barnas tempo.

Om man skal begynne med alpint eller langrenn er det mange meninger om, sannsynligvis like mange som foreldre som har introdusert barn for ski. Vi kjørte et parallelløp, langrennsski i hagen hjemme og på bortoverskitur og alpinski i alpinbakken. For oss og eldste turbo funket det supert. Vi opplevde ingen forvirring over teknikk, og vår teori er at det faller seg veldig naturlig å skli på skiene bortover og å stå nedover, så det løser seg fint med to teknikker på en gang.

Det viktigste er å se an sitt barn, er det spennende nok å tusle bortover kan man vente med alpinski, strever barnet på langrenn men mestrer alpint kan man godt vente med førstnevnte. La barna være fasiten, og la de vise vei. Man finner som regel en god løsning ved å se på hva barnet mestrer og liker selv.

Støvler
Utfordringen for oss var at det er vanskelig å finne små nok sko(!). Langrennsstøvler starter på str 25, de minste alpinstøvlene vi fant var mdp 14 (tilsvarer ca str 24-25). Men med såler, tykke sokker og litt velvilje gikk det med litt for store sko og. Den økonomiske gevinsten må man bare ta som en bonus, skidisen vår skal nå i gang med sin tredje sesong med samme sko, så man kan si vi har fått valuta for skopengene.

Dog: for store alpinstøvler er ikke bare uproblematisk, ved et fall med for store støvler kan man risikere brudd som følge av at foten beveger seg i støvelen, og at støvelen dermed "rykker" i foten slik at den brekker i leggen der støvelen stopper. Så til større barn (og voksne) med mer fart, tyngde og som står i brattere bakker alene, bør man kjøpe støvler som passer den sesongen de skal brukes. Så kan man heller kjøpe og selge brukt før og etter hver sesong. Alpinstøvler til større barn skal være akkurat passe, ikke til å vokse i. Vi har hatt god erfaring med Nordica Nordy. De er myke rundt leggen, slik at de gir litt mer etter ved fall enn en stiv støvel.

Skilengde
Skilengde er et tilbakevendene tema. Som hovedregel sier man at langrennsski til barn under 5 år skal være like lange som barnet, og heller kortere enn lengre. Barnet skal ikke vokse "inn" i skiene, for lange ski er vanskelige å håndtere, og det gjør ingen ting om skiene er litt korte. Alpinski kan gjerne være kortere enn barnet. Kortere ski er lettere å håndtere enn lengre. De største produsentene produserer ski ned til 90 cm lange, alpinski får man ned i 70 cm. 

Integrerte vs vanlige bindinger
Mange synes integrerte bindinger, såkalte "step-in" bindinger der man bruker vanlige sko er greie på de første skiene. Vi har valgt å kjøpe skikkelige skisko og bindinger til ungene. Step in bindinger kan være småplundrete å stramme, løse, og viser seg ofte å gå opp i tide/utide, det igjen kan være med på å ødelegge skiopplevelsen for barna. Vi ville heller aldri brukt slike bindinger selv, så hvorfor skal barna måtte det? I tillegg ser vi at barn ofte tar skiteknikken fort, slik at de etter få ganger mestrer skiene godt, og ikke får like god nytte av skiene med step-in bindinger. Kjøper man godt fôrede skisko kan barna fint leke ute med disse når det ikke går på ski. Alfa Hot Kid er en varm og solid støvel, som holder små føtter varme godt nede på minussiden av gradestokken.

Staver eller ikke staver?
Her er det også delte meninger, men de fleste begynner uten. De første gangene er det greit å kun ha skiene å tenke på, etterhvert som barnet mestrer skiene kan man fint innføre staver. Hos oss ble staver til langrennsski innført da frøkenen lurte på hvorfor hun ikke hadde staver når vi hadde, og det gikk fint å stokke både ski og staver fra første stund. På alpinski venter vi med staver litt til.

Smørefrie eller smøre selv?
Om man skal kjøpe smørefrie ski eller smøre selv er litt smak og behag, men vi anbefaler å kjøpe smørbare ski dersom man allikevel har smørbare ski til de voksne. Det tar ikke lang tid å smøre et par barneski, og med mulighet til å smøre kan man tilpasse til alle forhold.

Godt feste med smøreski

Beskyttelsesutstyr og sikkerhet på alpinski
Hjelm må man ha, punktum. Barn under 7 år står gratis i norske skianlegg når de bruker hjelm, og det burde være en selvfølge for alle at hjelmen er på. Også for voksne! Argumentet med at "jeg står så rolig jeg" er det største lass tøys vi noen gang hører. Det spiller liten rolle at man "aldri faller" selv, om det kommer en og dundrer inn i deg bakfra, så enkelt er det bare. Ulykker skjer i alpinbakker, det kommer man ikke utenom, men man kan begrense et evt skadeomfang dramatisk ved enkle midler: hjelm og ryggplate. Når barna blir så gode at de står i større bakker der voksne kommer i stor fart, er det lurt og også investere i en ryggplate som kan beskytte ved evt sammenstøt.

Hjelm til de aller minste er ikke like lett å få tak i, men med litt innsats fant vi hjelm i str 48 fra Mango Helmets, disse føres av blant annet MX Sport. Vær obs på at store luer reduserer effekten av hjelmen. Voksne har som regel ikke behov for lue under hjelmen, barn klarer seg med en ullbuff eller hellelue i ull, hjelmen isolerer godt.

En sele kan også være lurt, selv om barnet har gode skiferdigheter. Små barn har begrensede evner til å konsentrere seg om flere ting på en gang, og å se seg for er ikke alltid øverst på prioriteringslisten. Når vi står i støre bakker har storesøster på seg sele, slik at vi kan stoppe henne om vi ser det nødvendig. Selv om hun kan bremse stoler vi ikke på at hun vil kunne bremse fort nok i en situasjon der det kreves. Skisele får man i de fleste større sportsbutikker.

Vår skiturbo står også med refleksvest, det kan være dårlig sikt og en refleksvest sørger for at de små er ekstra synlige. Så for sikkerhets skyld smetter vi helst på en vest når vi er i alpinbakken.

I alpinbakken er det enkle kjøreregler, Skivettreglene, og disse er det lurt å snakke med barna om fra de begynner å stå på ski, på samme måte som man snakker med barn om trafikkregler. Allikevel kan man ikke forvente at et barn på tre år er seg ansvaret bevisst, og dermed er det foreldrene som må sørge for at barnet ferdes trygt i bakken, både for seg selv og andre.

Sele, hjelm og refleksvest. Vi tuller ikke med sikkerheten;)

Skiglede
Det aller aller viktigste når det kommer til barn og ski er glede; skiglede, glede over å være ute, glede over å gjøre noen sammen som famile, glede over å få til og mestre noe. La barna bestemme tempoet, velge rute, eller hvor lenge dere skal stå. En tur på langrennsski for oss kan være 500 meter, 5 kilometer, eller enda lengre ved hjelp av pulk. Får barnet bestemme selv hvor mye det skal gå/sitte i pulk er vår erfaring at de går lenger enn om vi bestemmer hvor langt de skal gå. Vi tar tiden til hjelp og koser oss ute! I alpinbakken har vi hatt dager der hun har stått i 5 timer, andre dager har hun stått én tur, og akt resten. Helt ok for oss, så lenge hun er glad er vi glade! Senk lista, og stol på at deres skiglede smitter over på barna.

Vi har latt eldstemann legge føringene selv, sesongen hun fylte tre år var hun klar for større utfordringer og var med både i t-krok og stolheis. I t-kroken står hun mellom bena våre og lener seg på oss, i stolheis sitter hun på fanget. Spesielt i stolheis er det viktig å ikke være overivrig, det er langt ned, barnet må være trygt og sitte i ro hele heisturen. Tenk også på hva som vil skje ved en evt heisstans. Vil barnet klare å holde seg rolig over tid dersom en må vente på at heisen kommer i gang? Er det godt nok kledd til å sitte i ro i en heis som ofte er vindutsatt over tid? Hva skjer om man evt må evakueres ved å fire seg ned? Heldigvis er det sjelden dette skjer, men det kan være lurt å tenke gjennom et evt slikt scenario på forhånd, og å snakke med barnet om hva som skjer hvis heisen stopper. Om du selv ikke er trygg på å ta med barnet i større heiser, om du tror barnet ikke er klar, eller er redd barnet vil sitte urolig i stolheisen er det ikke å anbefale, da er det bedre å vente med de større bakkene.

På pappas fang i enseteren på Voss

Klar for en tur til!

Vårt tips til en super skidag er å ta med mat, drikke, varme klær, akebrett, bøtte og spade, og rigge seg til ved barnebakken. Da har man en fin base (som regel nærme toalett/varmestue), og voksne og barn kan boltre seg fritt. Ofte arrangeres uhøytidelige barnerenn i helgene, og de fleste skianlegg har maskoter som underholder og drar i gang aktiviteter, genialt synes vi voksne! Vi reiser ofte sammen med venner med barn. Minst en voksen er alltid med barna, mens de andre står på ski. Større barn blir med de voksne i de store bakkene, de yngste suller rundt i barnebakken. De voksne bytter litt på så alle får stått på ski og lekt med barna. En super løsning! Enkelte skianlegg tilbyr også barnepass et par timer. Da kan barna kose seg med lek inne, mens mammaer og pappaer kan fylle på med litt skitid sammen, det skal ikke undervurderes;)

Med barnevakt i bakken er mamma og pappa klar for en voksentur på ski

Våre råd til skiglede for hele familien -kort oppsummert

• Heller for korte enn for lange ski
• Skistøvler og bindinger fremfor "step in" bindinger
• Kjøp gjerne ski brukt på finn.no, eller på bruktsalg. Mange idrettslag arrangerer bruktskisalg om høsten der man kan selge og kjøpe skiutstyr
• Staver etterhvert
• Hjelm, ryggskinne og evt sele i alpinbakken
• Ikke for store alpinstøvler til større barn
• Lave forventninger til lengde og mengde
• Start gjerne med alpint og langrenn samtidig
• La barna legge føringene, kos dere på deres premisser
• Ikke undervurder effekten og motivasjonen i en pakke rosiner
• Stol på at deres skiglede smitter over på barna

God skitur!