Tur #23-24, 8. mars, felletriks, sterk kuling & klart vi kan

Det nærmer seg helg, Turbopappa pakker ivrig for kitehelg på Finse, værmeldingen viser supre vindforhold på vidda, -og stiv kulig her hjemme... Turbomamma kjenner at alenemammahelg, regn, vind og småkjipt turvær er ekstremt lite kompatibelt med to små frøkner som får brakkesyke tre sekunder etter at de har stått opp om morgenen. Her er gode råd dyre, vi må finne på noe!

Joda, vi kan gå tur her hjemme også, og neida, vi må ikke ha på ski. Eller? Nja.. Tur i regn og vind, på asfalt med skitten snø i kantene, er ikke vår ide om en hyggelig helg. Dessuten er det sikkert masse snø på taket på hytta, og vi bør ta en tur for å sjekke. Ikke sant? Jo, Storeturbo er enig, det er nok best vi jentene tar turen opp og sjekker at hytta har det bra. Det er jo tross alt bare fem dager siden pappa tok med seg jentene opp, og det har snødd ganske mye i mellomtiden;) Jepp, hyttetur må det bli! Mamma har en venninde som synes skitur i sidelengs regn og vind er en kjempeidé! Og vips, fem jenter er klar for hyttetur, i middels storm.

Tannlaus & fin, og klar for tur:)

Vi voksne er søkkvåte omtrent før pulken er ferdig pakket (vi har åpenbart vært nøyere med å impregnere barnas klær enn våre egne), og brattebakken har aldri virket brattere. To små frøkner på 6 og 7 år spretter av gårde på lette ben mens Turbomamma banner litt for høyt over sugeføre og blytung pulk. Den gode venninden tusler tålmodig etter, holder en stav på pulken når kusken må stoppe og puste i de bratteste hengene, og Lilleturbo klager over at hun må ha på votter. Idyll med andre ord. Livet er best ute og sånn, jada, nå KOSER vi oss! I hodet messer jeg en lekse om at "kan Truls Svendsen krysse Grønland, kan jeg pokker meg slepe med meg ungene mine på hytta!", samtidig som jeg prøver å ikke bli irritert på Cecilie Skogs insisterende smil på skiene foran meg

Jentene har fått Åsnes kortfeller under skiene, de er supre til barneski! Vi bruker smøreski til alle, men det er ikke altid like lett å få til skikkelig godt feste til de bratteste bakkene, samtidig som man skal ha glid nedover. Da er feller superlurt. Ingenting er mer demotiverende enn bakglatte ski. Etter at vi begynte å feste feller under skiene til Storeturbo i de bratteste partiene, har vi ikke én gang fått klager på bratte turer. Bare fornøyde unger som nyter turen.

Åsnes kortfell, et av våre beste turtips:)

Barna er åpenbart i turhumør, de stryker av gårde. Jeg lurer på hvor tung pulken egentlig er, og på om vi virkelig var nødt til å ta med 5 epler, og hva skal vi med 1,5 liter juice? Men så, etter det som virker som en liten evighet, er vi der. Hytta er akkurat passe nedsnødd, vinden er ikke så ille, og pulken kjennes brått mange kilo lettere. Til og med lilleturbo slutter å klage på vottetvangen, og det er virkelig idyll. Sånn skikkelig god "Jeg klarte det! Jeg er den sterkeste mammaen i hele verden. Jeg kan sikkert krysse Grønland"-idyll. Verdens beste følelse...

Rimelig fornøyd med egen innsats, og bryr seg fint lite om janteloven.
Jeg klarte å dra pulken opp alle bakkene, jeg er BEST!

Storfornøyde med egen innsats synker vi ned i hver vår stol, og lar barna herje fritt. Vafler til lunsj, saft å drikke, og ingen sinnamammaer i sikte. Vi har ikke mange leker på hytta, men det er utrolig hva barna finner på med det som er der. Ingen klaging over at "vi kjeder oss", bare blide fjes -stort sett, hyttelivet er tingen altså!

Søndag våkner vi til 8. mars, vind, og strømbrudd... Peisen får jobben med å koke egg og tine rundstkkker. Det går på ingen måte i rakettfart, og ingen klager da strømmen kommer tilbake. Det skal sies, jeg foretrekker hytte uten strøm og vann, men når det først er strøm på hytta, er det ørlite klønete når den går.

Bedre å være huelaus osv...

Turen ned blir dagens 8. mars tog, med finfine jenter i god driv. Turbomamma har røde gamasjer og leder an, lilleturbo sitter i pulken og sier "Heia, heia!"Vel fremme ved bilen kjenner jeg en enorm stolthet over å få være mamma til to sterke jenter. To jenter som vil, og som kan. De lar seg ikke pille på nesen, og løser hindrene de møter på herlig vis. Seksåringen fastslår med sin fornøyelige mangel på sjenanse at hun er supergod på ski, og klarer absolutt alt. "Jeg er SÅ god jeg mamma, jeg har lært meg å være superflink på ski, jeg kan stå i kjempebratte bakker. Det er kjempelett!" Og når jeg kjenner etter, er jeg ikke så verst stolt selv. Over at jeg tar med jentene mine på tur alene, drar tung pulk, og kan klare meg ute -alene. Jeg håper jentene mine tar med seg den følelsen videre i livet, følelsen av å være bra nok, best til og med, ved å bare være den man er, fullt og helt.

Røde gamasjer leder an!

Heldige meg som får lede denne flotte gjengen på tur:) 

Verdensmestrene i god driv nedover.

Ingen sak å dra tung pulk, når hun her heier entusiastisk.

Til alle dere damer der ute: dere er så bra! Husk det...
God jentetur:)

Psst: Malin Jacob skriver om sine 10 kvinnelige forbilder når det kommer til friluftsliv, verdt å lese!
http://www.utemagasinet.no/Aktuelt/Blogg/Ti-kvinnelige-forbilder

På tur med Barnas Turlag

Midt i flyttelasset fikk jeg en melding: "Hei, dere trenger en pause, bli med på tur i helgen!".
Min venninde vet utmerket godt hva hun skal si for å få et ja, og det virket denne gangen også, -naturligvis vil vi bli med på tur! Turbopappa og lilleturbo fikk lov å stelle hjemme i flyttekaoset, mens mamma og storeturbo ble med gode venner og Barnas Turlag på tur til DNT hytta Torfinnsheim.

Turbomamma er utpreget sosial til vanlig, men blir brått litt folkesky i fjellet, så det var en spent mamma som sendte påmelding til fellestur. Hvordan er det egentlig å være med på arrangert tur med en gjeng man ikke nødvendigvis kjenner fra før? Blir det tur med saueflokkfølelse? Fjellcharter? Eller bare fryd og gammen? På forhånd konkluderte mor med at fjellfolk er bra folk, og dermed er det begrenset hvor galt det kan bli. Storeturbo gledet seg ubetinget til tur, unger er fine sånn:)

Storeturbo har hele sommer øvd seg på å gå med sekk, med nettopp overnattingsturer for øyet. Skal vi komme oss på lengre turer hele gjengen, må alle bære litt, og vi har tatt det gradvis for å venne en liten rygg til å bære litt på tur. Først var sekken nesten tom, så litt skiftetøy, deretter med egen niste og drikke, og så til slutt finalen: Bære egen sekk og ekstra tøy på tur til Torfinnsheim. Mamma var forberedt på å måtte hjelpe til, og heiet ivrig i de bratteste bakkene på vei til hytta. Litt tungt var det på slutten, men med avtale om at mor skulle bære soveposen hjem igjen gikk det plutselig lekende lett det siste stykket. Dog, har vi lært en ting: vi trenger lakenposer! Soveposer kan være så lette de bare vil, de tar for mye plass, sånn er det bare. Så på ønskelisten til jul står lakenposer til store og små.

Sekk med egen kopp, store turjenter bærer selv:)

Lørdag formiddag møtte vi spent opp på avtalt sted, og konkluderte med at våre antakelser var helt rett: fjellfolk er bra folk! Barna fant tonen med en gang, og mor følte hun hadde kjent turfølget en stund allerede. Totalt 7 barn, i alderen 2-6 år, og 9 voksne la av sted, med passe store sekker, god tid, og friskt mot. Turen startet med et par solide bakker, og lykken var stor da det var blåbær på toppen! Vi somlet, spiste, pratet, sullet oss oppover, og bare nøt å være ute. Solen tittet fram som bestilt da vi kom frem til hytta, og glade voksne nøt solveggen mens barna løste rebus med kompass til hjelp. Rett og slett litt ekte turidyll!

Førstemann opp bakken mamma!

Turjubel, heia oss!

Innføring i kompassbruk

Rebusløype med kompass, dyp konsentrasjon og solid innsats:)

Alle bidro til matlaging, rydding og aktivisering av barn, og lykkelig var turgåeren som ramlet innom hytta akkurat da vi var ferdig å spise middag, og det var varme lapskausrester igjen. Han skulle videre, og takket for maten med spørsmålet: "kan jeg få sms-varsel hver gang dere er på tur? Så kan jeg time middagspausen etter deres middag?" Ingen tvil om at det er god stemning når Barnas Turlag er på tur! 

Etter en liten fisketur uten fangst, og høytlesing på hytta, la barna seg, slitn etter en lang dag med tur, lek og nye venner. De voksne slappet av med kortspill, strikketøy og standsmessige mengder godteri (ikke rart sekkene var tunge på veg opp;) ), og mor konstaterte at fellestur i grunn ikke er så dumt!

Søndag morgen våknet vi til et magisk skydekke, verdens tyngste rundstykker, og turivrige barn. Vi tok den lange vegen hjem, ramlet innom en støl med usedvanlig hyggelige stølsfolk, og fant enda mer blåbær. Tiden går fort når man er på tur med hyggelig turfølge, og brått var vi tilbake der vi parkerte et lite døgn i forvegen. Med nye turvenner, røde kinn og passe mange kilometer i bena, takket vi pent for oss. vel vitende om at det ikke blir siste gang vi drar på tur med Barnas Turlag! Vår klare anbefaling er: meld deg på fellestur!

Nydelig tidlig høstmorgen i fjellet

Fineste turfølget jeg vet om:)

Sauer er ålrighte dyr, disse var veldig glade for å møte turgåere:)

Lykken er å løpe fort, fort siste stykket av turen!

Torfinnsheim er en av DNTs ubetjente hytter i passe avstand for små turben. Med to rutevalg fra parkeringen ble det lagt opp til en rundtur, med kort etappe til, og litt lenger etappe hjem igjen. Ubetjente hytter passer utmarket for barnefamilier på tur. Husk bare å sjekke om de er utstyrt med proviant, eller om man må ha med selv, og ta gjerne en tlf til Turlaget for å høre om det er meldt større grupper den tiden dere planlegger å besøke hytta. Men aller viktigst: ta turen, bruk hyttenettet, og kos dere i fjellet!

God tur:)

Ferieplaner, hvor går turen?

Fjorårets sommer var fantastisk, med flere uker i fjellet, og gode ferieminner for liten og stor. Årets vinter har vært, vel -sånn passe. Det striregner ute (!), og enhver kan bli nedtrykt av å se ut... Men så popper det opp en strøm av glade meldinger fra en venninde: Hvem er med på hyttetur? Når skal dere til fjells i sommer? Kan vi komme på hyttebesøk? Skal vi prøve oss på en overnattingstur på ski før snøen er borte? Når skal vi på telttur igjen?

Hurra! Min venn fru tvillingmammapluss1 er i planleggingsmodus, og hun er kjapp når hun først har et par ledige øyeblikk. Noen meldinger frem og tilbake på fjasbokji, et par-tre telefoner til Turlaget, kjapp sjekk av kalenderen, opprettelse av arrangementer på nevnte fjesbok, og vips! Telttur, skitur, helgetur til fots og sommerbesøk i fjellet er spikret. Deltakere: en haug fine turvenner og en enda større haug unger. Alder på deltakerne: 4 mndr - noenogtredve. Sted: små og store fjell hist og her.

Norges ivrigste tvillingpluss1-familie i aksjon. "Har man rygger nok, går det meste" :)

Hurra for vennetur

Vi er så heldig å ha flere turvennfamilier. Noen ganger går vi små hverdagsturer sammen, andre ganger reiser vi lenger, og overnatter. Vi disponerer flere hytter, og er alle medlem av DNT, slik at vi har et stort nett av hytter å velge mellom. Vil vi på privat hytte? Vil vi på en selvbetjent turisthytte? Vil vi våkne til frokost ferdig servert? Alt til sin tid tenker vi. Fordelen med å reise flere på tur er at barna har venner å leke med, de motiverer hverandre til å orke litt til, og vi er flere voksne som kan dele på å lage mat, leke med barna, vaske hytte, sette opp telt etc.

Har man ikke turvenner kan man melde seg på turer i regi av Barnas Turlag. De arrangerer både kortere og lengre turer, og hvert år er det turbodager på flere turisthytter i fjellet. 

Vi bruker fjesboka til planlegging, oppretter et arrangement, og inviterer de som skal være med. Alle får med seg informasjon, vi kan planlegge hvem som gjør hva, dele evt pakkelister etc. Ikke minst kan vi kan dele bilder/linker både før og etter tur.

Et nesten ryddig bilde, av representanter for en finfin turgjeng. PS: gjett hvor mange barn det egentlig er på bildet? ;)

 

Fellestur på betjent Turisthytte - skikkelig ferie!

Fjorårets store vennetur gikk til Finse. Med fast opphold booket på forhånd fikk vi rom samlet, rett over spisesalen, slik at vi hadde dekning for babycall og vi fikk barnesenger til de som trengte det. Allergivennlig mat var i særklasse, med gode og mange alternativer også for de som må ha mat uten gluten og melk, og området rundt hytta er særdeles barnevennlig.  Plasser i familievognen på toget var gull, der er det ingen som forventer at vi er stille, og det er fint, for vi lager muligens bittelitt lyd...

Opp i otta, og klar for morgentog mot Finse. Og ja, vi bærer på begge sider, her gjelder det å utnytte plassen;)

  

Endelig fremme! To gode turvenninder vinker hadet til toget, og er klar for nye fjelleventyr.

Turbopappa vant konkurransen om størst sekk. Det er ennå ikke avgjort om det er en gjev pris eller ikke, men alle var enige om at det er gøy å gå bak en sekk med ben;)

Finsehytta ligger en liten rusletur fra toget, på grusveg som er vogn- og rullestolvennlig. Den er lett tilgjengelig, men allikevel midt på fjellet, med utsikt over Finsevann mot Hardangerjøkulen og Blåisen. En liten topptur til Vesle Finsenut er helt overkommelig for små ben, men likevel lang nok til at vi følte vi var på skikkelig tur. Turen inn til isbreen går i kupert terreng, med akkurat passe opp og ned til at det er spennende, men uten voldsom stigning. Det er også muligheter for turer med vogn langs jernbanen, og lettere turer innover i fjellet. Rallarmuseet fenget små og store, spesielt de store, gamle togvognene man kan gå inn i. 

Storeturbo følger nøye med på GPSen når vi er på tur, supert som motivasjon.

Helt grei utsikt fra stellerommet;)

Snø! Alltid en vinner:)

Første gang på topptur, klart man må få krabbe litt rundt, og kjenne på fjellet.

Kryssing av demning var spennende, og bare litt kaldt;)

Gråværet kom siste dagen, helt greit når vi fikk gå inn i gamle spennende togvogner!

Vi var fantastisk heldige med turværet i fjor sommer, og nøt late dager med gode venner. Forventningene til årets turer er høye, og vi er helt sikre på at de innfrir. Finere gjeng skal man lete lenge etter!

Kanskje sees vi i fjellet i sommer? Vi er ikke vanskelige å få øye på, noen store, mange små, bæretøy, og lett kaos. Og ikke minst: godt humør!

God turplanlegging, sees i fjellet:)

1-2-3 Tursommer!

Tursommeren er i gang!

Første tur ut: Gjendebufestivalen i vakre Jotunheimen. Gjendebu turisthytte drives av jotunheimens blideste kar, Lars Åge Hilde. En mann som kan kunsten å se muligheter, og som ikke minst evner å tenke stort. Så, da er det en smal sak å arrangere festival, langt til fjells, uten bilforbindelse, med en solid håndfull band og artister. Legger du til god stemning, vanvittig god mat, kreativitet og ja-mentalitet, sitter du igjen med det som sannsynligvis er årets mest joviale festival.

Skulle man fortsatt være i tvil: når du tar på deg turbuksa for å gå på festival, vet du at det blir bra:)

Festival i turbukse er som julaften og bursdag på en gang!

Kom dere ut:)

Fjellet bugner av tilbud til liten og stor. Man kan naturligvis dra utenom fellesturer og arrangementer. Men det er vel verdt å sjekke ut sommerens program i fjellet.

På Gjendebu arrangeres Turbodager i begynnelsen av juli,  på Fondsbu i slutten av juli. I tillegg arrangeres et vell av dagsturer, helgeturer, og lengre turer for barn og unge. På Barnas turlag finnes en oversikt over sommerens aktiviteter over hele landet. For ungdom mellom 13-20 arrangerer DNT ung Base Camp. Vel verdt å sjekke ut!

Og, skulle festivallivet friste: Fjellfilmfestivalen arrangeres på Gjendesheim i september, senere samme måned går Fjellitteraturfestivalen av stabelen på Finse. Eidsbugarden og Vinjerock er vel verdt et besøk i midten av Juli Og sist, men ikke minst: Ekstremsportveko pågår nuh! Med mye moro for både liten og stor. Eldste turbo kan nesten ikke vente med å få delta på Bornas Ekstremsportveke, et fantastisk arrangement i regi av Borna Sitt turlag på Voss.

Dagens oppfordring: du gjettet det sikkert?
Finn en festival, kom dere til fjells! Bare se så flott det er:

God festivalsommer:)

Bedre festivalutsikt skal du lete lenge etter!

Drømmepåske!

Tidenes påske sies det, og vi er hjertens enig! Kort oppsummert har påsken bestått av akkurat det påsken skal inneholde: hytte, sol, appelsiner, ski, pulk, gnagsår, kuldekrem godt blandet med solkrem, fregner, mye mat, god drikke, glade barn og slitne voksne;)

Vår første lange hyttetur med to barn gikk akkurat så fint som vi hadde forventet. Vi jukset litt på vei opp til hytta og fikk litt scooterhjelp, men ned igjen stod vi på ski, far med pulken full av bagasje, og mor med ett barn på ryggen og ett på ski. Det er bratte bakker ned, så hjelm ble brukt for sikkerhets skyld.

Vi er unektelig aller mest glad i brede ski, pudder, og kjøring som krever skredutstyr. Men påske for oss betyr hytte (helst uten vann og strøm), litt smalere ski, og fler oppoverbakker enn vi ellers ville oppsøkt. Med to små har toppturene blitt litt amputert, og vi setter, overraskende nok, pris på noe vi tidligere har omtalt i mindre positive ordelag: preparerte løyper. Små skidiser kommer langt i ferdige spor, og det er unektelig ganske behagelig å la seg føre frem der preppemaskinen har gjort jobben. Dog: toppturgenet i oss er ikke helt neglisjert, og vi bytter gjerne ut joggeplanker med fjellski og 75mm bindinger, sånn for kosens skyld;) Og, når man har selveste Cecilie Skog på skia, gir det litt ekstra piff når man sleper pulk i bratte bakker. Ikke minst når man kjenner på gnagsårene som blir bittelitt værre for hver dag, hjelper det godt på å sitere Frk Skog: gnagsårene er bare kjipe den første timen, når de har blitt varmet opp kjenner man de ikke så mye lenger. Klok dame det der!

Dene påsken har vi satt ekstra stor pris på. At vi skulle ha med oss en stor og en liten turbo på hyttetur denne påsken, var ikke gitt da vi for snart ett år siden satt på nyfødt intensiv med en veldig dårlig lillesøster. Mange tanker om livet som ventet svirret rundt, og vi visste ikke om vi fikk med oss en frisk eller ikke helt frisk baby hjem. Det har vært noen ekstra svinger på veien, men vi har hele tiden vært fast bestemt på å leve som før, og fortsette å dra på tur. At vi nå har vært en uke på fjellet, ute hele dagen, og kost oss slik som i gamle dager, forteller oss det vi innerst inne aldri har tvilt på: alt går!

Vi sier som Jarle Andhøy og Tangerudgjengen: alle kan!